Min Alfa

71 6 1
                                    

Dagene som kom var stille og fredelig, Noah Og flokken hans bosatte seg i nærheten av oss og William kom for å hjelpe til med å få alt i stand i skogen etter kampen.

Nå så er jeg på kjøkkenet i min helt nye leilighet sammen med min forlovede Teo og lager frokost.
Alt var så stille, unntatt dusjen som Teo sto i. Jeg gikk litt fram og tilbake, fra papirer om et nytt bakeri som Teo hadde planer om å ordne og arbeidet mellom flokkene som var rundt omkring.
Flere flokker hadde samlet seg rundt oss, vi hadde endelig satt opp et flokkhus men nå så lot jeg Luca ta styringen mens jeg hadde litt fri.
Luca hadde blitt min Beta, men hadde ikke valgt min tredje i styringen.

Senere i dag så skal Teo endelig ta sitt stor valg... jeg er veldig usikker på hva han kom til å gjøre og spente kroppen min da jeg hørte dusjen skrudde seg av og tunge skritt kom nedover trappen mot meg.
To armer smøg seg rundt meg og jeg lente meg bakover inn i varmen til Teo.
"God morgen" sa han med en rolig hes stemme.
"God morgen" svarte jeg forsiktig tilbake og kinnene mine ble røde.
Teo kysset meg på kinnet og begynte å dekke på til frokost.

Ring!!

Jeg snudde på hodet, tørket hendene og gikk for å ta telefonen. Forsiktig løftet jeg opp røret og satte det inntil øret.
"Hello dette er Lucy som snakker" sa jeg bestemt.
"Lucy, dette er Faren din. Jeg kommer til å bli borte en god stund nå så jeg håpet på at du kunne se litt til huset hjemme." Hørte jeg faren min si bestemt, men veldig rolig.
Jeg nikket men skjønte fort at han ikke kunne se det.
"Jeg det skal jeg gjøre" var det siste jeg fikk sagt før han hadde lagt på.
(Rar mann) tenkte jeg for meg selv og satt meg ned ved bordet for å spise med Teo.

.

.

.

.

Jeg løp fort igjennom skogen mot flokkhuset vårt og når jeg kom inn så var det fult av små barn som løp rundt, kvinnen ordnet mat på kjøkkenet mens når jeg gikk ut så var Luca der å trente mennene og noen kvinner som ønsket å kjempe.
"Alfa" ordet brøyt igjennom tankene mine og jeg så alle hadde bøyd hodet, jeg smilte forsiktig.
"Dere kan bare fortsette" sa jeg mildt og gikk inn igjen og opp på kontoret.
Siden Teo var å snakket med partneren sin om bakeriet sitt så kunne jeg jobbe med flokken min og alt som skulle skrives under.
Kontoret mitt var ganske stor med bokhyller på hver side fylt av bøker og en diger pult med en pc og masser av papirer.

Dagen var lang og det hjalp ikke med at Noah og William tok med seg en ny flokk som skulle komme på besøk for å møte meg og de andre.
Da var det bare å rydde og gjøre klart sånn at de føler seg velkommen, derfor bestemte jeg meg for at etter arbeidet så hjalp jeg med å vaske og rydde mens jeg håpet på at Teo kom seg hit så fort han kunne.

.

.

.

.

Den nye flokken kom og jeg satt oppe i Alfa stuen med Teo og snakket om valget hans, jeg satt på fanget hans med ansiktet mot han.
"Jeg vil at du skal gjøre det" Teo's stemme var bestemt, men jeg kunne kjenne på han at han var litt nervøs.
"Helt sikker" spurte jeg han og så rett inn i øynene hans.
Teo bare nikket og lente nakken til side for bedre tilgang.
Jeg lente meg ned og slikket han forsiktig der nakken møter skulderen og jeg kunne kjenne at han strammet grepet på hoftene mine og når jeg kjente at han slappet av mer så bet jeg han med ulvetenne mine og grepet hans ble så stramt at jeg holde på å klynke.
Etter en liten stund så slapp han grepet og strøk meg forsiktig på ryggen, jeg trakk tenne mine vekk fra han og slikket merket jeg hadde laget og klarte ikke å holde tilbake ordet som kom ut av meg.
"Min" stemmen min var bestemt.
"Bare din" sa Teo og lo litt når jeg trakk meg unna og var helt rød i ansiktet, han lente seg inn og kysset meg når noen banket på døren. Inn kom Luca, William, Noah og en helt fremmed fyr. For min del så satt jeg ennå på fanget til Teo med litt blod rundt munnen og øynene mine ble mørkere når jeg så at de stirret på Teo.
"Menneske" sa den nye fyren og jeg knurret på hvordan han ikke viste Teo den respekten han skulle ha nå som han var min og merket av meg.
Den fremmede bøyde hodet og kom med et lite "unnskyld".
Jeg strammet grepet rundt Teo og stirret på han, Teo roet meg ned ved å stryke meg forsiktig på ryggen.
"Dette er deres nye Alfahann" sa jeg bestemt og så på dem mens de bøyde hodet og viste sin respekt. Jeg reiste sammen med Teo og smilte til den fremmede.

"Velkommen til flokken vår....." sa jeg og Teo likt.

Lei for at dere måtte vente så lenge❤️❤️
Glad i dere mine valper!

Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)Où les histoires vivent. Découvrez maintenant