Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Nye fjes og jegerne beveger seg

Jeg våknet opp med en arm rundt meg og lyset som traff meg midt i ansiktet. Varmen fra personen ved siden av meg trakk meg nærmere og til slutt lå jeg så tett inntil Teo som mulig.

Etter flere dunk fra underetasjen så reiste jeg meg opp fra senga, tok på meg noen klær fra gulvet og gikk ned til å finne Petter med vennen sin på kjøkkenet.

"God morgen søs" Sa Petter, han kom mot meg og ga en god klem som jeg ikke har fått på lenge fra noen i familien.

"God morgen" Sa jeg rolig og gikk til stua der jeg kunne sitte litt i fred.

/"Lucy, det er noen Alfaer her som vil snakke med deg og jegerne har begynt å røre på seg igjen"\ jeg kunne høre panikken i stemmen til Luca og det fikk meg til å reise meg og løpe så fort som mulig ut og inn i skogen der lukten var sterkest. Når jeg kom fram dit så sto det flere ukjente Alfaer og flokkene dems som knurret mot Luca, Noah og de andre som hørte til.

"Hva er det som foregår!!!" Ropte jeg surt ut og kom gående mot dem, øynene mine var irriterte og de blunket mellom rødt og mine vanlige blå.

Luca og Noah bøyde fort hodet med de andre mens Alfaene bare stirret og det fikk meg til å knurre høyt mot dem og til slutt bøyde de hodet sitt også.

"Hva gjør dere i MIN del av skogen!!" Sa jeg surt mot dem og jeg visste at jeg slapp ut auraen min. (Jo sterkere aura jo sterkere krefter har man)

"Vi er her fordi jegerne har begynt å komme, vi alle trenger din hjelp til å ta ned de siste som er igjen" Sa den ene Alfaen og reiste opp hodet for å se rett inn i mine mindre irriterte øyne.

"Jeg sa til dere at før dere kom så måtte dere gi beskjed, jeg har ikke gjort noe klart til deres ankomst" Sa jeg rolig ut og så litt rundt på alle som sto der og de yngste så mest redde ut.

"Vi har tatt med oss alt vi trenger for å overleve her ute i flere uker, det eneste vi trenger er din hjelp til å få disse jegerne bort sånn at vi kan leve i fred" Svarte den samme Alfaen meg og de andre bare nikket og så nesten ut som om de skulle miste hodet der de sto.

"Greit nok, Luca vil vise dere hvor dere skal bo i mellomtiden og hvis det er noe så kan dere ta det med han eller Noah som vil bringe det videre. Hvis det er en hastemelding til meg så vil jeg at dere skal si ifra til meg med en gang!" Sa jeg bestemt ut, snudde meg og gikk mot stedet der i samler oss ved fullmånen.

/Så du kommer for å prøve deg igjen Xavier, jeg tror du må tenke deg om igjen før du kommer\ Ved tanken på dette knurret jeg og satt meg ned på stubben som var midt i sirkelen, jeg ventet på deres ankomst.