skoletur

186 9 0
                                    

Jeg sto utenfor skolen sammen med klassen min og ventet på bussen som var alt for sen. Luca sto med flokken bak meg og jeg likte ikke at de var for nærme, alt tydet på at de prøvde å komme seg inn på meg sakte men sikkert. Når bussen kom var jeg den første som kom på.
"Lucy prøver alltid å være best, ikke rart hun ikke har venner" hørte jeg Maria si, hun var mobberen i klassen men jeg brydde meg ikke om det. Luca og de andre hadde lagt merke til hvordan Maria hadde oppført seg mot meg den siste uken som var, derfor tenkte de at det var lurt og sette seg ved min side. Luca satt ved meg og de andre satt foran, bak og ved siden av oss.
"Du kan bare ta igjen, du er jo sterkere enn dem" sa en som satt bak meg. Jeg lente meg mot vinduet og så ut.
"Du kan ikke la dem være sånn mot deg" hørte jeg en annen si og hele flokken nikket på hodet.
"Har dere ikke lært noe fra forrige gang? Jeg kan gjerne vise dere en gang til" sa jeg, snudde på hodet og så rett på dem med røde øyne før de ble som vanlig og jeg fortsatte å stirre ut av vinduet. Resten av turen dit satt de stille og jeg overhørte at Maria og resten av barbie jentene var sjalue for at jeg satt ved guttene. Bussen stoppet og jeg løp rett av med sekken etter meg og ut mot leiren vi skulle til og satt meg ned på en stubbe som sto ute i skogen, noen få minutter etter kommer guttene og kanskje 10 min etter der kommer resten av klassen.
"Så folkens! Dere har all frihet her til å gjøre alt dere vil, men ikke skad dere eller gå alt for langt!" Ropte læreren vår ut til alle sammen og vi nikket. Jeg tror jeg var den som var mest ivrig på å løpe rundt i skogen så når læreren sa 'Gå' så løp jeg så fort jeg kunne mot steinen der jeg pleide å slå leir.
"Så det er et sånt sted en Alfa liker så være" hørte jeg bak meg og alle guttene sto å så seg rundt, noen pakket ut og resten satt seg bare ned.
"Dere klarer ikke la meg være i fred eller?" Sa jeg og så surt på dem, alle ristet på hodet og jeg fortsatte å pakke ut tingene min da jeg hørte noen skrike nede i leiren, jeg løp mot kanten av steinen.
"Slapp av det er bare en mark" hørte jeg Mick si til en av jentene og viftet med en mark, jeg sto på kanten av steinen med resten av guttene og lo meg ihjel.
"Tror det er det morsomste som har skjedd hele uken" sa jeg med latterkrampe og jeg tørket bort en tåre før jeg snudde meg og løp av gårde for å finne ut om det var noen/noe farlig i nærheten av leiren.
~jeg er ikke bare slem~ tenkte jeg for meg selv og løp videre helt til det ble tid for mat, vi satt alle rundt bålet og spise til jeg ikke orket mer og la meg for å sove.
Etter å ha sovet noen timer så hører jeg noen rare lyder, jeg reiser meg og løper mot lyden og finner ut at Luca sitter fast i en knipe mellom han og en vill ulv. Jeg føler stresset komme over meg og løper rett mot Luca og den ville ulven, jeg tar tak i ulven biter den i ryggen og kaster den mot en sten. Luca reiser seg forsiktig opp og når ulven legger merke til det så gjorde den seg klar til å angripe, men før den fikk sjansen så kom resten av gutta. Jeg så ulven løpe vekk så fort den  kunne, alle gutta stelte seg rundt Luca og jeg reiste meg opp og gikk tilbake til leiren og jeg hørte de andre kom etter meg.
~ikke noe mer for meg i dag~ tenkte jeg og la meg ned og sovnet.

Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)Tempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang