Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Krig del 2

Alle satt å ventet på at vi hørte dem komme, jeg satt langt ute på siden hvis de prøvde å omringe oss.
Pusten min økte da jeg luktet to menneske som kom nærmere meg, jeg stirret rett fram og fikk øye på moren min og Teo.
"Vi må få henne ut herfra. Jeg klarer ikke drepe min egen datter" hørte jeg moren min si til Teo og jeg kjente litt glede ta over meg, deg eneste Teo gjorde var å nikke mens hans smilte forsiktig.
"Hva er det dere gjør!!" Hørte jeg en mørke og sin mannestemme si.
"Vi vil ikke være med på dette James, jeg tar Teo og datteren hennes vekk herfra." Jeg hørte myndigheten i stemmen hennes men også at hun var redd.
Mannen trakk fort opp en pistol og rettet den mot moren min.
/Kan jeg la henne dø?\ tenkte jeg mens jeg stirret på pistolen mannen holdt.
"Hade!" Var det siste hans sa til moren min for jeg sto rett foran han og knakk nakken på han.
"L..l..Lucy?" Hvisket moren min bort til meg, jeg snudde meg og seg hun fikk se var mine røde øyne.
"Tenk litt før du gjør noe du vil angre på" sa jeg uten en følelser å kjenne igjen i stemmen min, øynene mine ble normale og jeg gikk tilbake der jeg kom fra.
Jeg hørte uling, skrik og jeg kunne lukte masse forskjellig blod fra forskjellige vesner.
"Lucy de har startet kampen, vi må vekk herfra!!" Ropte moren min.
"Jeg er lei for det men jeg må beskytte flokken min!" Mens jeg sa det så stirret jeg på deg ene treet som sto lengst bort.
"La meg snakke til henne" sa Teo og så på meg, det eneste moren min gjorde var å nikke mens hun snudde seg og jogget vekk.
"Hun vil bare redde deg og det vil jeg også" sa han rolig og jeg kunne se tristheten i ansiktet hans.
"Jeg kan ikke forlate flokken min!! Jeg kunne brydd meg mindre om moren min enn jeg gjør... Hun hater meg" svarte jeg han irritert.
Teo gikk nærmere og la den ene hånda på kinnet mitt som nå var litt fuktig etter noen tårer.
"Hun bryr seg om deg" sa Teo lett og han fikk det til å høres sant ut, jeg gikk nærmere han og han holdt rundt meg mens jeg gråt stille.

*~*~*~*~*~*

Jeg kunne kjenne på hele meg at krigen rundt oss var over og varulvene vant, de eneste jegerne jeg kjente igjen pga lukt var Xavier, moren min, fetteren min og Teo.
Jeg gikk fort igjennom skogen med Teo i hælen til stede jeg kjente lukten.
"Det er over!!!" Hørte jeg Lucas stemme rope sint og frustrert.
/"ro ned Luca"\ sa jeg rolig og tok tak i han. Først så spente han musklene, men når han så meg roet han seg ned og trakk seg unna.
"Vi burde bare bli kvitt dem." Hørte jeg en av guttene si.
/"William!?"\ ropte jeg igjennom linken.
/"Ja Alfa?!"\ svarte han høflig.
/"du har ennå krefter igjen?"\
/"ja Alfa"\ var det siste jeg hørte før han kom igjennom alle sammen og sto rett ved min side.
"Jeg vil du skal fjerne minnene deres om å være jegere" sa jeg og stirret stygt på Xavier og spesielt de som var igjen av familien min.
"Skal bli" og med det var William i gang.
Jeg snudde meg og så på Teo som bare sto der ukomfortabelt.
"Hva med han?" Sa Luca og nikket mot Teo.
Etter det jeg sa så var det ingen som tørte å si imot.

*~*~*~*

"Jeg tror det er best om du drar" sa jeg trist og så på Teo som sto der å så ned i bakken.
"Ja..." Sa han usikkert og fortsatte å stirre i bakken, jeg ble trist ved tanken om å aldri se han igjen så vi ble enige om å møtes.
Vi ble stående å stirre hverandre i øynene og til slutt tok han motet til å ta tak i meg og bringe leppene våre sammen i et siste kyss for nå.

Lei for at det tok lang tid, mye som har skjedd hjemme + skolen har startet.
Forgive me❤️