Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Hjem igjen

Jeg hadde løpt lenge inntil jeg var ved klippen jeg reddet jenta fra, jeg luktet rundt meg og kunne kjenne lukten av andre ulver.
Jeg løp mot lukten og møtte en liten flokk som satt samlet rundt et bål, når jeg var nærme nok endret jeg form tilbake til menneske og så på dem.
En av dem la merke til meg og begynte å knurre, etter bare få sekunder så knurret flere på meg.
"Vær høflige!" Hørte jeg noen rope i bakgrunn og så at det var William.
"Det er fint å se deg igjen" sa han og bøyde seg for meg.
"Er det en plass ledig eller skal jeg gå videre?" Sa jeg høflig.
"Vi visste ikke hvem du er, beklager" sa en dame som sto i en ring av gutter.
"Bare slapp av det var min feil, jeg gjemte kreftene mine for dere" sa jeg og et smil lurte i munnviken min.
Jeg gikk nærmere og satte meg ned ved siden av William, jeg kunne kjenne sjalusien ta over noen av de andre jentene.
/"Slapp av"\ sa jeg hviskende til dem i tankene og smilte forsiktig til dem.
/jeg skal jo ikke ta han fra dem, trenger bare å være et trygt sted for nå\ tenkte jeg.

*~*~*~*~*~*

Jeg våknet opp tidlig neste dag og løp med all min kraft for å komme meg hjem igjen. Det eneste jeg kunne tenke på nå var sengen min som sto på rommet mitt og flokken jeg forlot.

/"Hjelp!"\ hørte jeg noen rope gjennom tankene og stoppet helt opp, jeg stirret rundt meg og hørte etter. Jeg hørte noen litt bortenfor som skrapte på et tre, jeg løp så fort jeg kunne og stoppet opp ved synet av 3 gutter.

"Går det bra?" Spurte jeg, øynene mine så på to av guttene og landet på den siste som lå på bakken. Jeg gikk skate mot han og skjønte at det var han som hadde sopt etter meg fordi de andre ikke var som oss. Etter å ha sett nøye om så fant jeg problemet dems, det var en hund som var fanget under en stein.
"Trekk litt unna!" Sa jeg litt høyt og bøyde meg ned mens jeg begynte å grave for å få ut hunden.
Etter en LANG halv time så fikk jeg ut hunden, to av guttene løp sin vei mens den siste ble igjen.
"T..Tusen takk Alfa, for å ha reddet Mikki" sa han sjenert og smilte mens han så i bakken.
Jeg la en hånd på hodet hans og smilte.
"Bare hyggelig, men nå burde du komme deg hjem" sa jeg og dyttet han forsiktig i ryggen og han løp i full hast.

*~*~*~*~*

"Endelig hjemme!!!!" Ropte jeg av full hals og plutselig var jeg overfalt av en mann og en gutt.
"Hvor har du vært?" Spurte faren min og så trist på meg. Petter hang fortsatt rundt halsen min.
"Var på en liten tur" sa jeg og smilte forsiktig mens faren min ristet på hodet og Petter så dumt på meg.
Etter at faren min og Petter hadde roet seg ned så løp jeg opp på rommet, jeg åpnet døra og slang den fort igjen før jeg stivnet ved synet av Luca og resten av flokken på rommet mitt.
"Velkommen hjem Alfa!" Sa de høyt i kor og bukket for meg.
Jeg smilte og etter at alle guttene hadde bøyd seg så kom de løpende mot meg i en stor gruppeklem.
"Fint å være hjemme" sa jeg og lo av hvor mange vi var.
Etter flere timer med snakking så var det sent og guttene hadde hoppet ut av vinduet og dratt hjem, jeg gikk mot sengen min og bare slapp meg ned.
/Deilige sengen min!\ tenkte jeg høyt for meg selv og sovnet.

Unnskyld for at jeg ikke har oppdatert på lenge, men på en liten del av ferien min så hadde jeg ikke dekning. Håper dere tilgir meg❤️😘
Håper å skrive nytt kapittel snart.❤️

Skjedde en trist ting i dag😢 mens vi kjørte så døde bestefaren min😢.
Trengte å skrive det ned så jeg husker dagen bedre.😢 My love to you all!❤️