Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Må jeg hjem?

Når jeg kom tilbake til leiren hadde noen våknet og jeg sto å smilte til læreren med en kurv full av bær og noen fisk.
"Bra jobbet Lucy, jeg tror det blir en fin middag i dag" sa læreren og smilte stor fornøyd.
"Jeg gleder meg til i morgen, vi får endelig kommet oss hjem fra dette ekle høle!" Hørte jeg Maria si og når jeg så på henne så gikk hun i høye hæler bortover i gjørma. Jeg sto å fniste før jeg gikk tilbake til steinen og der lå alle gutten å sov unntatt Luca som spise på et eller annet, jeg gikk nærmere og så at det var en bit av rå kanin.
"Æsj.... Hvordan klarer du det?" Sa jeg mens jeg nesten holdt på å kaste opp. Luca hadde ikke lagt merke til meg så når han snudd seg og så meg fikk han sjokk og prøvde å gjemme biten av kaninen, men skjønte det var for sent og svelget biten han hadde i munn.
"For å være ærlig så er det første gang for meg, jeg hadde ikke spist noe i går og ja... Jeg ble så sulten at det enten var kaninen eller en i klassen vår" sa han og prøvde å se alvorlig ut, men jeg så at han smilte litt. Jeg gikk bort, tok tak i kaninen og kastet den vekk i buskene. Luca holdt på å løpe etter biten før jeg tok opp en liten sjokoladebit og ga den til han.
"Det er bedre enn å spise en kanin" sa jeg og smilte til han. Luca smilte tilbake og han fortet seg med å åpne pakken og ta en stor bit av sjokoladen. Jeg satte meg ned og så utover leiren, man kunne se at en etter en poppet hodene ut av teltene og de trøtte ansiktene så ikke så veldig glade ut.
"Ser ut som at vi har en stor oppgave foran oss, hvis alle vandrer rundt omkring så blir det vanskelig å holde de trygge i dette territoriet." Hvisket Luca til meg og så seg bakover, jeg dultet litt borti han.
"Det er min oppgave å holde alle trygge, du skal bare passe på flokken din jeg trenger ikke hjelp.." Sa jeg litt trist og så ned i bakken, jeg trodde han ville være enig om det.
"Ikke på tal om... Selv om du er en Alfa så kan jeg ikke la en jente løpe rundt alene i skogen uten hjelp" sa Luca med en flørtete stemme og dyttet litt til meg.

*~*~*~*

Neste dag så hadde alle pakket tingene sine unntatt jeg, læreren sto og snakket til meg mens alle sto nede og ventet på oss.
"Du må være med tilbake, jeg kan ikke dra uten deg. Vet du hva jeg kan hjelpe deg å pakke så får vi dratt." Sa lærene med en rolig stemme og gikk mot plassen der tingene mine var og begynt å pakke.
"Må jeg dra? Jeg liker meg så godt her så hvorfor kan ikke jeg bli igjen?" Sa jeg klynkende til han og viste valpeøynene mine, men det funket ikke. Etter noen få minutter så sto jeg nede med alle de andre og læreren dyttet meg forsiktig på bussen, jeg satt meg bakerst og etter meg satt Luca og resten av gutta.
~hvorfor måtte vi dra?~ var det siste jeg tenkte før bussen kjørte.