Samlet til en flokk

176 9 0
                                    

Langt kapittel til dere her cx kan ta litt tid for et nytt etter dette.

Allerede når vi kom tilbake fra turen så kunne jeg lukte at det var en annen Alfa med sin egen flokk i nærheten og jeg visste at jeg ikke kom til å like det, jeg så meg til siden og så at en fremmed gutt hadde sett på Luca og de andre. Jeg hadde heldigvis skjult hvem jeg var og mine krefter, men de andre hadde ikke lagt merke til at det var noen andre her og trodde alt var som før.
~så de er på territoriet mitt!~ ropte jeg inni meg og uttrykket mitt ble sintere for hvert sekund som jeg på der gutten hadde stått. Jeg snudde hodet og møtte blikket til Luca før jeg løp hjemover, jeg var ganske sliten etter turen og tenkte det var bedre å hvile til neste dag for å ta opp kampen om territoriet mitt.
Neste dag så hadde jeg forsovet meg og løp gjennom skogen for at ingen skulle se meg bruke kreftene, men jeg tok feil..... Rett foran meg sto det tre gutter og jeg stoppet opp og stirret på dem, en av guttene kom nærmere meg og stirret tilbake.
~Det er dem!~ tenkte jeg og stirret med en sur mine, jeg visste de hadde kommet for noe.
"Så du er Alfaen her, lenge siden jeg har sett en jente som Alfa" hørte jeg en av dem si. Den nærmeste gutten trakk seg tilbake da det blinket rødt i øynene mine.
"Ro ned vi har ikke tenkt å gjøre noe ennå" sa en av dem og kom fram, han hadde svart kort hår, en grå bukse og en hvit t-skjorte.
Det eneste jeg kunne tenke meg var at de var fiender så jeg knurret til dem og løp videre, jeg kunne høre de komme etter meg så jeg satte opp farte og løp rett inn i klasserommet.
"Frøken Lucy hvis du er så sen så kan du prøve å være litt stille istedenfor å buse inn som det" jeg så rett ned i gulvet, nikket og satt meg på plassen min.
Luca satt ved min side så jeg begynte å skrive på en lapp til han, jeg lente meg over og la lappen i hånda hans som hang på siden av stolen hans. Når han kjente hånden min snudde han hodet og så på meg, han løftet opp hånden og brettet ut lappen.

Trøbbel ute jeg tror de er etter å skade noen eller meg, kan dere møte meg bak skolen i skogen?

Jeg snudde på hodet og så at han nikket, mens han stirret på tavla.

*~*~*~*~*

Etter at skolen var ferdig så møtte alle meg bak skolen.
"Det er en ny flokker med en annen Alfa og jeg trenger deres hjelp med å få dem bort." Sa jeg litt streng , men med myndighet i stemmen min.
"Vi har kommet hit for å få en ny Alfa, hvis du vil lede oss så vil vi følge deg!" Sa en av de høyeste guttene i flokken og alle bøyde hodet for meg.
"Så du hadde en flokk!" Hørte jeg en gutte stemme si bak meg med en hånlig stemme.
Luca og de andre begynte å knurre og jeg kunne se hvor mange som hadde blå øyne, bare Luca hadde gule og jeg skjønte at han var en Beta.
Hele den andre flokken knurret tilbake og øynene dems viste seg, gutten med de røde øynene var en ny Alfa!
~så han prøvde å yppe seg med noen som er eldre en han? Det skal vi nok se på!~
/man kunne se om en Alfa er ny eller ikke ved øynene, hvis de lyser helt røde er de gamle og hvis de har litt oransje i kantene så var de nye\
Jeg stirret på han uten å skifte farge på øynene mine.
~hvis jeg kan slå henne så blir jeg den sterkeste her og kan ta hennes rolle~ var det han tenke på, det fikk meg til å smile litt og det forundret den andre flokken og deres Alfa.
"Du blir ikke sterkere ved å slå meg, jeg tror heller ikke du kan slå meg selv med hele flokken din." Sa jeg og stirret han ned.
Flokken til gutten hadde sluttet å knurre og trakk seg bakover, det samme gjorde Luca og de andre.
"Hva er det dere gjør!? Hun bløffer seg igjennom dette!!" Skrek han på flokken sin og snudde seg mot meg, etter å ha tenkt nøye på hvordan han skulle angripe så løp rett mot meg.
Alt skjedde på noen få sekunder, han hadde tatt etter halsen min, jeg snurret rundt tok tak i skulderen hans og satte foten min bak hans for at han skulle snuble som han gjorde.
Jeg strammet hånden min rundt halsen hans.
"Ikke få meg til å ville drepe deg" ropte jeg til han og øynene mine lyst helt røde, han nikket og når jeg slapp han så krøyp han tilbake til de andre.
Jeg reiste meg helt opp og stirret på dem, de trakk seg unna og når noen prøvde å gjøre motstand så brølte jeg så høyt jeg kunne og alle fra den andre flokken løp sin vei.
Jeg snudde meg til Luca og de andre, øynene mine ble normale og jeg smilte mens jeg gikk tilbake til skolen med dem i hælene.

Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)Tempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang