Overbeskyttende og paranoid

79 3 0
                                    

Jeg ble liggende på bakken og puste tungt før Gaute kom løpende mot meg. Han hjelper meg opp. Mens han bar meg opp kunne jeg se jentene stå å smile stygt på meg. Jeg kjente sinne komme. Jeg dyttet hardt vekk Gaute og løp mot jentene. Uten å tenke om slo jeg hun ene rett i tynet. " Linni! " Brøler Gaute. Jeg snur meg og ser på han med et angrende fjes. mens jeg ser på Gaute drar noen meg ned i bakken. Jeg klarer akkurat å ta meg for. Jeg kjenner de små steinene på bakken bli presset inn i handflatene mine. " løp! " Hører jeg plutselig en av jentene si. Jeg snur hode å ser Miki og Sander løpe etter dem. Mens jeg prøver å reise meg opp drar Gaute meg opp. Han tar et hardt grep om armen min og sier " hva feiler det deg? Du kan sloss mot to når du bare er en!" sier han strengt. " men.." Mer klarer jeg ikke å si før han begynner å snakke i munnen på meg. " Du kunne blitt alvorlig skadet ! " Sier han strengt og slepper armen min. Så grer han hånden sin gjennom håret mitt, men stopper brått å tar frem hånden sin å ser på den. Handen er fullt av blod. " Unnskyld.. " sier jeg og ser trist på Gaute. Gaute ser skuffet på meg mens han drar meg inntil han. " Holder du deg unna, holder jeg meg unna " sier han og ser på meg. Jeg bare nikker mens jeg klemmer meg hardere mot han.

Gaute kjører meg hjem. Når jeg kommer hjem går jeg opp på rommet mitt å kaster meg i senga. Jeg kjenner hode dunke av smarte. " Linni?" Sier Ole mens han går gjennom døren til rommet mitt med Ipaden i hendene. " ja?" Sier jeg og ser på han. Ole ser alvorlig på meg, " hva har skjedd me deg ?!" Sier han alvorlig. Jeg ser rart på han før jeg går bort til speilet. Jeg har et blåmerke rett under øye. " LINNI" sier plutselig mamma som er kommet inn på rommet med klær. Jeg ser mamma stå å se overrasket på meg før hun hiver seg over meg. " hva har skjedd " sier hun stresset. " ingenting å bry seg om " " Linni du har en stor blåveis under øye ditt!" Sier mamma alvorlig. Plutselig stivner mamma til og holder nesten på å gråte. " hva er det ?" Sier jeg urolig. " det drypper blod fra håret ditt" sier hun engstelig. " ER DET GAUTE SOM HAR GJORT DETTE MOT DEG?" Sier plutselig mamma kjempe strengt og reiser seg opp. " NEINEI" legger jeg fort til. " Linni ikke lyv for meg nå! " Sier hun strengt å ser på meg. Da kommer pappa inn i rommet. herregud her er det jo renne festkomiteen sier jeg til meg selv når pappa kommer mot meg. " Gaute " hvisker mamma til pappa. " NEI!" Sier jeg surt. " Han kom hjem med deg sist du hadde blod i hode også!" Sier mamma strengt og drar pappa med seg ut av rommet. Ole står bare å ser forvirret på meg. " han har ikke gjort det!". " Greit, jeg tror deg" sier han i en ' ro deg ned' tone.

Jeg hev meg ned i sengen og tok puten foran fjeset å begynnte å skrike ned i den. Arg mamma er så overbeskyttende og paranoid! Jeg legger meg på ryggen og ser opp i det hvite taket mens jeg tenker på ALT. Gaute, mamma , hva pappa vil gjøre, om jeg kommer til å få se Gaute igjen eller om de kommer til å forby meg det. Mens jeg ligger å tenker får jeg en melding. Jeg tar frem mobilen og begynner å lese meldingen fra Gaute.

Gaute : sulten?
Meg : alltid
Gaute: så kom ut

Jeg gikk bort til vinduet og så bilen til Gaute lyse utforbi. Jeg løper ned trappene og tar på meg jakke og sko. På vei ut stoppe mamma meg. " Hvor skal du? " Spør hun nysgjerrig. " ut" sier jeg og smeller døren etter meg. Jeg løper bort til bilen og hopper inn i den mens mamma roper på meg. " Linni kom tilbake!" " Linni " hører jeg mens vi kjører fort ut på veien. " hva var det for noe ?" Spør Gaute nysgjerrig. " hun er bare så overbeskyttende og paranoid " sier jeg og himler med øynene. Da legger Gaute hånden sin på låret mitt. " bare vent til du blir 18" sier han og ser lurt på meg.

Når jeg ser vi er fremme med McDonalds hopper jeg ut av bilen og drar nesten Gaute med meg inn. Etter vi har bestilt og fått maten setter vi oss i bilen og begynner å spise. " dette er livet " sier jeg og stapper i meg nesten hele Hamburgeren. " helt enig" sier Gaute å gjør det samme. Når vi er ferdige tar jeg opp mobilen og ser at mamma har ringt meg 3 ganger. " Hva er klokka?" Spør Gaute og bøyer seg over mobilen. " 11" sier jeg skuffet. Gaute reiser seg opp og gir meg en hånd. Så går vi til bilen. Det er mørkt, ikke en eneste stjerne på himmelen. Det eneste som lyser er billyktene og lysestolpene eller er det nesten helt mørkt. Gaute starter bilen og kjører ut på veien.
Når jeg kan se huset mitt ser jeg mamma og pappa sitte utforbi døren. " stopp her!" Sier jeg rett før Gaute holder på å svinge inn til huset mitt. " kjør litt tilbake" sier jeg mens jeg ser på mamma og pappa. " skal du gå her fra ?" " Ja" svarer jeg fort. " Okey, hade " sier Gaute overrasket. " hade" sier jeg og kysser han på munnen før jeg hopper ut av bilen og går mot huset mitt der mamma og pappa sitter. " Linni! Hvem var det du satt på med i bilen " sier pappa når jeg kommer til døren. " noen" sier jeg og åpner døren. " Linni fortell" sier mamma litt strengt." hallo da !" Sier jeg frustrert. " Linni! " Sier pappa strengt. Er det mulig hvor overbeskyttende det går an å være!
" Linni svar oss". "Greit! Gaute" sier jeg surt. Jeg viste de ikke ville like det jeg nettop sa..
" LINNI " sier mamma. " vi kan ikke la deg være med han lengre, han har for dårlig innflytelse på deg" sier pappa. " og så behandler han deg IKKE bra!" Legger mamma fort til. "sariøst ? Det kan dere ikke gjøre !" Sier jeg irritert. " Og han har ikke gjort meg noe vondt!". " Linni vi vet va vi snakker om " sier pappa beroligende. Men ikke faen om det var noe beroligende det var mer irriterende. Jeg slang av klørne og gikk opp på rommet mitt. På vei opp trappa hører jeg en bil komme. Jeg stikker hode mot vinduet og ser hvem som kommer. Det er Gaute.. Jeg løper ned trappa og ut til mamma og pappa som har allerede har reist seg og gått mot bilen. " kan dere gå vekk!" Roper jeg til dem mens jeg kommer løpende. " forstår du! " Sier pappa strengt til Gaute. " ja.." Sier Gaute skuffet og ser trist på meg før han kjører vekk. " hva sa dere!" Spør jeg. " Linni.. " " Vi ga beskjed om at han skulle holde seg unna deg en stund" legger pappa til. " det er for ditt bes.." Mer fikk mamma si før jeg løp inn og opp på rommer mitt. Jeg låste døren og kastet meg ned i sengen.

Linnis valgDonde viven las historias. Descúbrelo ahora