Linnis valg

Uvelkommet besøk

Solen skinner inn gjennom vinduet og rett inn i øynene mine. Jeg lukker dem forsiktig opp og går ut av sengen. Jeg håpet i går at jeg ville glemme alt som skjedde. Men nei da. Alt var husket.

Jeg går ned på kjøkkenet, og finner meg noe mat. Da kommer mamma inn. " du jeg og pappa går på jobb vi nå " sier hun og tar tak i nøklene sine. " ok, hade " sier jeg og stapper i meg maten. " og brødrene dine er hos Martin " sier hun, mens hun går ut døren.

Mens jeg sitter og ser på tv i stua, ringer mobilen min. Jeg ser ned på mobilen, det var Brandon.

Linni - hei
Brandon - hey, kan jeg komme over ?
Linni - seff, kom du.

Jeg var glad jeg og Brandon klarte å være venner etter alt som har skjedd i fortiden.
Etter en halv time, banker noen på døren. " KOM INN!" Roper jeg innenfra. Jeg hører at døren lukkes opp og at noen kommer inn.

" det var på tide " roper jeg ut i gangen til Brandon. " hvordan viste du jeg skulle komme ?" Ler Gaute! " gaute ?" Spør jeg overrasket. " hvem ellers " sier han og kommer inn i stuen. Jeg blir sittende å se på han overrasket, mens han legger seg ned med meg.  " hva gjør du her ? " sier jeg uten å tenke meg om? Gaute ser bare rart på meg. Jeg smiler fort for å ikke få han til å tro jeg ikke ville ha han her. Jeg ville jo det, men det passet dårlig nå som Brandon kommer. Brandon og Gaute misliker hverandre altfor mye..

" forventet du noen andre ? " spør Gaute nysgjerrig. " nei.. " lyger jeg. " bra " sier han kort og legger armen rundt meg. " går det bra btw?" Spør han og tar forsiktig opp armen min. " jada " sier jeg og ser opp på han. Han kysser meg forsiktig i pannen.

Etter 5 min, hører jeg noen banke på. Jeg ligger godt, med hode oppå benet til Gaute da det banker på. " jeg kan åpne jeg " sier Gaute, mens han holder på å reise seg opp. " nei! Sitt" kommanderer jeg. " okey " sier han overrasket. Men før jeg får reist meg opp tar Gaute tak i armene mine og kysser meg. Jeg smiler og reiser meg opp, men han slepper ikke den ene  hånden. Da kommer plutselig Brandon inn i stuen, og ser overrasket på på oss. Han ser Gaute holde meg, Gaute slepper fort etter Brandon har kommet inn. " hva har du gjort ?!" Roper Brandon sint og tar forsiktig tak i armen min. Jeg skal akkurat til å svare, men blir fort avbrutt. " hva har du gjort !" Spør Brandon strengt og dytter meg vekk, og går mot Gaute. " det er faen ikke meg!" Svare Gaute sint og reiser seg opp. " hvorfor sa du jeg kunne komme når denne drittsekken er her ?" Spør Brandon irritert. " så du løy til meg! Du forventet besøk " sier Gaute til meg og ser strengt på meg. " jeg.." Mer får jeg ikke si før Gaute ser stygt på meg og går ut. " Gaute! " sier jeg trist og løper ut i gangen etter han. Han står i døren og ser skuffet på meg før han smeller døren igjen. Brandon kommer bak meg, jeg tror først han skal trøste meg. Men går rett forbi meg og ut døren. Jeg synker ned inntil vegen, og legger hode i armene. Jeg blir sittende sånn helt til jeg hører mobilen ringe fra stuen. Jeg reiser meg sakte opp å går trist ut i stuen og tar opp mobilen.

" hallo ? " sier jeg uten å se på hvem som ringer. " går det bra ? " hører jeg en utrolig stemme si. " hvem er dette ?" Spør jeg og tørker vekk en tåre. " det er Mikkel " sier Mikkel inni telefonene. " å, hei " sier jeg overrasket. " Ja, jeg forventet ikke at du skulle ha nummeret mitt " småler han tilbake. Jeg småler tilbake. " går det bra med deg ?" Spør han rolig. " jaja, hvordan det? " lyger jeg. " ikke lyg, jeg møtte på Brandon" sier han små-strengt. " å " svarer jeg bare og sokker. " jeg er her vil du snakke " sier han. Jeg kan høre at han smiler. " takk, men jeg klarer meg " sier jeg og smiler litt. " vi snakkes Linni" sier han. " snakkes " sier jeg og legger på.

Klokken var allerede blitt 6. Jeg ser på TV, mens jeg hører noe utenfor huset. Jeg setter meg fort opp i benken og ser rundt meg. Jeg kjenner hjerte pumpe. Jeg tar fort opp mobilen for å ringe Ole. Når jeg tar opp mobilen ser jeg at jeg har to nye meldinger. Jeg går innpå og leser dem.
Den første er fra mamma.
- jeg og pappa er hos noen venner, er der ok?
Den andre meldinger er fra Ole
- Johne er hos mormor, og jeg er på lan.

Da kunne det ikke væra noen av dem utenfor. Jeg er ikke den eneste som hører noen utenfor. Hunden vår hører også det, og begynner å bjeffe. Bjeffingen skremmer meg mer så jeg hysjer på han. Han stopper sakte og går ut på kjøkkenet. Jeg tørr ikke bevege meg noe mer. Jeg blir sittende stresset å se opp i taket. Mens jeg ser opp i taket hører jeg noen ute på terrassen! Stuen er rett ved terrassen. Jeg løper ut på badet og låser døren. Jeg setter meg redd ned på gulvet og tar opp mobilen. Hvem kan jeg ringe ? Både Gaute og Brandon kommer ikke til å svare! Jeg ser desperat ned på mobilen da jeg kommer på noen! " hallo?!" Spør jeg livredd inn i telefonen. " hei, hva skjer ?!" Spør Mikkel bekymret. " kom å hent meg!" Sier jeg redd og bestemt. " ehh, jada kommer så fort jeg kan!" Sier Mikkel stresset inn i telefonen. Jeg legger på å ser stresset rundt meg. Jeg hører noen åpne en dør innen fra! Så hører jeg skritt inn fra stua. Det kan umulig være Mikkel, for han ringte jeg nettop! Jeg blir sittende stille å grine inntil veggen. Mens jeg hører skritt innenfra. Jeg blir sittende inne på bade i ca 5 min til, før jeg hører en bil komme kjørende i en stor fart. Bilen stopper utenfor. Mens jeg puster lettet ut, hører jeg hunden min gråte! Hjerte begynner å banke noe sykt. Plutselig hører jeg en dør bli revet opp. " Linni ?! " roper Mikkel. I det samme han roper hører jeg noen løpe ut på terrassen. Jeg reiser meg forsiktig opp å låser enda forsiktigere opp døren. Mens jeg holder på, hører jeg Mikkel rope. " stopp !" Jeg hører at han løper ut i stuen. Da løser jeg fort døren igjen. " Linni ?!" Roper Mikkel bekymret. Jeg kjenner tårene renne ned over kinnene. " her " roper jeg med en klump i halsen. Og låser forsiktig opp døren igjen. " Linni?" Sier Mikkel uti gangen. " he.." Mer klarer jeg ikke å rope før jeg bryter ut i tårer. Det føles ut som jeg blir dratt ned på gulvet. " Linni! " roper Mikkel og kommer løpende. Når han kommer sitter jeg gråtende på gulvet. " Linni " sier han trist å setter seg ned med meg, han klemmer meg. Jeg føler meg 1000 ganger tryggere inni armene han. Jeg blir sittende gråtende inni armene hans en stund, helt til jeg klarer å reise meg. Mikkel hjelper meg opp. Han holde meg på ryggen mens vi går mot utgangs døren. " nei, vent! " sier jeg plutselig. " vi må hente hunden min på kjøkkenet" sier jeg og puster dypt ut. " jeg henter han, når du har sittet deg i bilen. Mikkel følger meg ut i bilen. " vær rask" ber jeg han. " selvfølgelig " sier han og løper inn. Mens jeg sitter inni bilen ser jeg noen løpe i Hagen! Det er for mørkt til at jeg klarer å se noe mer. Jeg dykker fort ned i bilen, helt til jeg hører døren bli lukket opp. Mikkel kommer løpende ut med hunden liggende i armene hans! Han legger hunden min i baksetet. " hva er gale! ?" Spør jeg bekymret og redd. " jeg vet ikke, men vi må til en dyrlege!" Sier Mikkel mens han kjører fort ut på veien. Mens han kjører vekk fra huset mitt, kan jeg se noen se på oss fra Hagen. Jeg stivner til og snur meg fort mot veien igjen. " hva ?" Spør Mikkel. " ingenting " svarer jeg kort.

" men er dyrlegen åpen? " spør jeg stresset.
" faen! " roper Mikkel irritert. " nei, vent! " sier han og snur brått bilen mot en en annen retning. Vi kjører helt til vi kommer til et moderne brunt hus. Mikkel parkere utenfor, og lukker fort opp døren og henter hunden min. Jeg følger med han inn døren. " Simon! " roper han, mens han løper inn dørene til huset. " Mikkel? " sier en mann som kommer imot oss. Mikkel legger hunden min ned på kjøkken bordet. " du må hjelpe oss " ber Mikkel Simon. " ja, selvfølgelig" sier han stresset og går bort til hunden min. " kan dere gå ut i stuen? " spør Simon mens han sjekker hunden min.

Vi går ut i stuen og setter oss spente i sofaen. " hva hetter hunden? " spør Mikkel for å roe meg ned. " Torstein " sier jeg og ler litt. " ha, for et sjeldent hundenavn " svare Mikkel og ler litt. " det hører jeg ofte " små-ler jeg.
Etter en lang stund kommer Simon ut til oss. " det er noe dere må se " sier han alvorlig. Vi små løper bort til Torstein. Det første jeg merker er at han blunker og puster! " se her " sier han peker på ryggen til Torstein. Jeg ser skrekkslagen ned på ryggen hans, og snur meg fort mot Mikkel og begynner å gråte igjen. Mikkel klemmer meg hardt inntil seg, mens han ser ned på ryggen til Torstein.

Det står kuttet 'L' på ryggen