Linnis valg

Fremmed

Jeg våknet opp med klær på. Jeg husket det ikke ved det først hvorfor, me kom fort på det etter lite tenking. " Linni?" Hørte jeg mamma si utenfor døren. " hva vil du?" Sier jeg irritert. vist hun trodde vi var venner etter i går tok hun feil. " kan vi snakke" . Jeg kjente i helle kroppen jeg IKKE giddet å høre på de kjedelige unnskyldning hennes.. " Nei" sier jeg kort til henne mens jeg tar på meg en joggebukse som henger rett ved sengen. " Linni da" sier hun trist. Arg er det mulig? " Slepp meg inn så snakker vi om det" sier mamma mens hun prøver å lukke opp døren. heldigvis er den låst. " jeg blir her inne i dag jeg " sier jeg til henne gjennom døren. " Linni " sier mamma trist før jeg hører henne gå ned trappa. Jeg var egentlig ikke sur, gidder som sakt ikke bare de ' unnskyldningene'. Og uansett klarer hun ikke å holde meg unna Gaute. Jeg må bare gjøre det i skjul.

Når jeg var ferdig på kledd og sminket tok jeg opp mobilen og ringte Gaute.
Meg - sulten?
Jeg kunne høre Gaute sukke.
Meg - hva er det? Du skal ikke virkelig gjøre som mamma og pappa sier sant ?
Gaute - der er jo best for deg mener de og jeg vil jo bare det beste for deg.
Meg - du kødder nå sant ?
Gaute - hade Linni
Så legger han bare på. Jeg kikker overrasket på mobilen. Jeg trodde aldri han ville gjøre som de sa! Var det over mellom oss nå? Hva det så ENKELT for han å gjøre der 'slutt'. Slik tenkte jeg helt til jeg bestemte meg for at det ikke kunne være mulig. Jeg gikk bort til vinduet og klatret ut. Jeg gikk inn i garasjen og tok frem motorsykkel. Mens jeg tok på meg hjelmen hører jeg mamma rope på meg. Da kjører jeg fort ut på veien og latersom jeg ikke hører henne. Mens jeg kjører ser jeg bilen til Gaute kjøre foran meg. Jeg føler etter bilen helt til den stopper utenfor en butikk. Gaute går ut av bilen og mot en mini bank utenfor butikken. Han legger ikke merke til meg i det helle tatt. " Gaute ?" Sier jeg mens jeg går mot han. Gaute ser overrasket på meg. " Linni?" Sier han overrasket. " Hva gjør du her ?" Spør han.
" Jeg kom for å snakke me deg ". " Jeg kan ikke, har jeg sakt " sier han skuffet mens han ser på meg. " hvorfor ?" " Du vet" sier han og ser trist på meg. " du kan vel ikke mene at du bare skal forlate meg på denne måten!" " Det er for ditt .." Mer fikk han ikke si før jeg avbrøt han " beste.. Jeg vet, men du tar FEIL" sier jeg og ser skuffet på han. " Linni " sier han å ser trist på meg. " glem det, jeg trenger deg ikke " sier jeg, men angrer fort. Gaute ser seg fortvilet rundt før han snur seg og går mot meg. " Linni". " Er det det eneste du kan si!" Sier jeg irritert å går mot motorsykkelen igjen. Mens jeg setter meg på ser jeg skuffet på Gaute. Gaute står å ser på meg med et trist uttrykk. Jeg kjører irritert hjem. Mens jeg kjører forbi huset til Brandon, ser jeg Brandon stå utenfor å vaske bilen sin. faen var han kommet hjem også nå. Faen nå er han hjemme igjen. Og denne gangen må jeg takle han alene.. Jeg har jo Nora, men vil helst ikke blande henne inn i kaoset mitt.

" Hvor har du vært ?" Er der første mamma spør om når jeg kommer inn døren. " ute å kjørt " sier jeg mens jeg løper opp på rommet mitt. " disse er til deg." sier mamma i dør åpningen med noen blomster i hendene. What? Har hun kjøpt blomster til meg, jeg liker da ikke blomster eller jo, men ikke på den måten. " de er fra Brandon " sier hun å legger dem fra seg på kommoden. Da kjenner jeg gåsehuden komme. Jeg snur meg og ser på henne mens hun setter dem på kommoden og går ut døren. Jeg ser lenge på blomstene før jeg tørr å gå bort til dem. På den ene blomsten er det lite kort.

- kjære Linni,
Jeg beklager for min oppførsel.
Jeg håper du ikke vil hate meg for alltid
Hilsen Brandon.

"Bullshit" sier jeg høy etter å ha lest brevet. Etter en stund ringer det fra mobilen min. Jeg tar den opp å ser på den. det står bare et nr uten navn. Jeg klarer ikke å kjenne igjen nr så jeg svarer.

Meg - " hei?"
Fremmed - " Linni! Så godt å høre stemmen din!"
Meg - " hvem er du?"
Fremmed - " har du ikke nummeret mitt .."
Meg - " nei "
Fremmed - " skuffende "
Meg - " hvem er du?"
Fremmed - " er du hjemme nå?"
Meg - " kanskje.. men hvem er du?!"
Fremmed - " jeg kommer"
Meg - " nei!"
( fremmed legger på )