Linnis valg

Ikke forlat meg!

Jeg løper bort til Gaute. " Gaute " sier jeg og tar handen hans, mens jeg setter meg ned på en stol ved siden av. " Linni " sier Gaute trøtt og tar handen sin på kinnet mitt. " hva skjedde ?" Spør jeg nysgjerrig. " husker ikke" sier han forsatt trøtt. Jeg kjenner en tåre fra kinnet. Gaute snur hode sakte mot meg. Jeg kjenner en glede i hele kroppen da jeg ser at han ser på meg. " ikke gråt " sier han og tørker vekk tåren. Jeg smiler til han, mens tårene renner. " kom " sier han og smiler forsiktig. Jeg reiser meg opp å legger meg ved siden av han. " alt er fint " sier han og kysser meg på pannen. Jeg tørker vekk tårene, og mens jeg ser han inn i de nøtt brune øynene hans. " ikke la meg gå " hvisker jeg inn øret hans. " aldri " hvisker han tilbake og legger hode sitt inntil mitt.
Vi blir liggende slik en god stund før jeg sovner.

Gautes POV :

Linni ligger sovende på skulderen min. Ikke søren om jeg skal dø fra henne! Og hva skjedde egentlig! Tenker jeg, mens jeg ser ned på Linni. Linni våkner og ser opp på meg. Hun smiler. Jeg smiler tilbake og kysser henne. " hvor er Brandon?" Spør jeg henne. For det siste jeg husker er han. " sist jeg så han var igår, men da tok politiet han med seg " sier hun forvirret og ser opp på meg. " du burde besøke han, sjekk om alt går bra " sier jeg og ser ned på henne. " jeg vil, men så vil jeg ikke forlate deg " sier hun trist. " jeg skal ingen plass " sier jeg og smiler til henne. Hun smiler trist tilbake. Før hun reiser seg opp. " du lovet meg du aldri skulle forlate meg " sier hun i dør åpningen, med tårer i øynene. " aldri " sier jeg og smiler.

Linnis POV :
Jeg går gjennom  sykehus gangene før jeg kommer meg ut av sykehuset. Frisk luft. Jeg tar en snarvei og lander rett foran huset til Brandon. Jeg baker på døren. Ingen åpner, jeg ser at døren er låst. Var han blitt soten inne? Tenker jeg, mens jeg går ned til politistasjon.
Jeg går bort til ' resepsjonen '. " hei, jeg leter etter Brandon Høyen " sier jeg nervøst. " du trenger time for å besøke han" sier damen og ser inn i data skjermen. " når kan jeg få time ? " spør jeg. " 10 min ca " sier hun og ser på meg. " eller vent, hvor gammel er du?" Spør hun og ser nøye på meg . " 17 " sier jeg og ser nervøst på henne. " hun på være over 18, ved mindre du har en voksen med deg " sier damen skuffet. " ja men" sier jeg og ser håpløst på henne. " hei, jeg er onkelen " sier plutselig en mann bak meg. Jeg snur meg og ser Mikkel stå bak meg og smile. Jeg ser letter på han og klemmer han. "Hei, 5 min så kan du " sier damen til meg nysgjerrig. Jeg smiler og setter med ned ved siden av Mikkel. " takk " sier jeg til Mikkel. " ikke noe problem, jeg var nettop inne " sier han rolig . " hva sa han?" Spør jeg. " han.." " her er politibetjenten som skal vise deg til hallen" avbryter damen Mikkel. " å okey" sier jeg og reiser meg. " la han fortelle " rope Mikkel etter meg.

Jeg blir følgt inn i en matsal lignende der mange fanger i grå uniform sitter ved borer. " her " sier politien. " Brandon " sier jeg glad og setter meg ned. " hvordan går det med Gaute ?"  Spør han bekymret. " det gikk bra med han " sier jeg glad. " hvorfor er du her ?" Spør jeg bekymret. " jeg .. Ehm " sier han og ser ned i bordet. " hva Brando ?" Spør jeg igjen. " jeg var innblandet i en ulykke" sier han kort. "  du også? men du er ikke skadet? " sier jeg. " jeg skadet meg ikke nei, men jeg skadet noen andre" sier han og ser trist på meg. Jeg ser forvirret på han. " var det du som kjørte i Gaute !" Spør jeg, mens en tåren renner ned kinnet mitt. " du er klar over at han kan dø!" Roper jeg til han og reiser meg opp. " Linni" sier Brandon å ser trist på meg. Jeg ser en tåre renne ned fra kinnet hans. " aldri si navnet mitt igjen!" Roper jeg til han. Alle rundt oss ser på meg, men kunne ikke gitt mer faen. Jeg snur meg og løper ut. Mikkel står klar med åpne armer. Jeg løper bort til han og klemmer han. " han gjor det ikke med mening " sier Mikkel. " sikker på det ? Han har lenge mislikt Gaute!" Sier jeg og ser skuffet på Mikkel. Hvordan kunne han ' beskytte ' Brandon?!   " Gaute ligger på sykehuset og kan dø når som helst!" Sier jeg til Mikkel og dytter han vekk. Jeg får klump i halsen ved tanken. " Linni " sier Mikkel trist å tar meg i handen. " slepp " sier jeg og drar handen til meg igjen. " li.." " ikke si mer!" Avbryter jeg han. Og går ut av politistasjonen. Mikkel løper etter meg. " Linni vent " sier han og drar meg i armen. " slepp!" Sier jeg sint og slår til han. Jeg angrer litt og løper derfor fort vekk. Jeg løper opp mot sykehuset igjen. Med en gang jeg kommer inn sykehus dørene, ser jeg leger løpe frem og tilbake. Jeg ser beskymret på dem, før jeg kommer på Gaute! Jeg løper opp trappene og gjennom ganger helt til jeg kommer til rom 120. Gautes rom. Jeg river opp døren. Jeg ser på den Gaute liggende i sengen med teppe over kroppen.  Jeg går bort å drar forsiktig vekk litt av teppe. Jeg ser forskrekket på Gaute, han er full av blod! " GAUTE !" Roper jeg, mens jeg prøver å stoppe blod med teppe. Gaute svarer ikke ligger bare i ro. Jeg snur meg mot veggen og ser en nød kapp! Jeg trykker på den så hardt jeg kan. " GAUTE ! " rope jeg, mens jeg holder hode hans i hendene mine. " svar meg !" Roper jeg. " pass deg!" Roper noen bak meg. Jeg snur meg og bak meg kommer 5 leger. De tar Gaute med seg ut av rommet! Jeg løper etter dem ned gangene helt til jeg knekker sammen, og faller ned på bakken. Jeg blir gråtene, mens jeg ser Gaute bli rullet rundt et hjørne. Jeg ser ned på de blodige hendene mine, mens jeg gråter. " Linni " roper Nora. Jeg snur meg og ser Nora komme løpende mot meg. " Han kommer til å forsvinne!" Roper jeg til henne, mens hun løper mot meg. " Linni " roper Nora med tårer i øynene, mens hun løper mot meg. Jeg kjenner tårnene renne ned kinnene mine, mens Nora kaster seg ned ved siden av meg. Hun klemmer meg godt inntil seg. " han vil aldri forlate deg Linni " sier hun, mens tårene hennes renner. " han kommer til å dø!" Roper jeg, mens jeg prøver å tørker vekk tårene. Fjeset mitt er fullt av blod. En legge kommer løpende mot meg, men plutselig blir alt svart å jeg kjenner hode treffe bakken.