Linnis valg

Borte?

( et uke etter )

Nora var på vei hjem! Jeg ville gjerne besøke henne med en gang, men legen sa hun måtte hvile..
" Linni! Du må forte deg! Skolen starter snart!"
Roper Mamma nedenfra. Jeg himler med øynene mens jeg ropte " ja vell!" . Jeg reiste meg sakte opp og satt meg på senge-kanten. Der ble jeg sittende i ca 2 min før jeg gikk ut på badet. Når jeg var ferdig gikk jeg sakte til rommet igjen for å finne klær. Mens jeg tok på meg klær, så jeg ned på mobilen min. 5min! Bare 5min til skolen startet! Og jeg var langt i fra klar ! Jeg kastet på meg klærne og løp ned og tok meg et eple, før jeg løp videre ut i garasjen. Jeg tok fra motorsykkelen og hoppet oppå den før jeg kjørte fort ut på veien.

Når jeg kom til skolen var det allerede ringt inn. Alle elvene var inne, jeg kunne se mange gjennom vinduene. Jeg tok av meg hjelmen og gikk mot inngang-døren da en sint stemme ropte på meg bakfra. " LINNI! ". Jeg snudde meg forvirret å så en jente komme mot meg med bestemte skritt. " hva fae.. " Mer fikk jeg ikke si før hun prøvde å slå knyttneven rett i trynet mitt. Heldigvis klarte jeg akkurat å trekke meg til siden! " Hva feiler det deg?" Roper jeg forvirret til henne. Hun ser bare surt på meg mens hun løper mot meg. Hun kommer i en kjempe stor fart og hopper oppå meg, slik at jeg skaller hode ned i bakken. Jenta sitter oppå meg mens hun river meg i hode. Mens vi ligger nede på bakken før jeg akkurat tak i en stein på bakken som jeg tar opp å slår hardt i hode hennes. Hun brøler mens hun tar seg hode med begge hendene. Da tar jeg sjansen og dytter henne av meg og hopper oppå henne heller og begynner og rive i hennes hår! Mens vi holder på roper en strengt mann. " STOPP! " Roper han mang ganger på vei mot oss. " Hva drivere dere med ?!" Roper han mens han drar meg av henne. " hun BEGYNNTE!" Roper jenta fra bakken. " HVA NEI! " Roper jeg frustrert tilbake. Da begynner hun å 'grine'. " HVA?NEI!HALLO JEG GJORE INGENTING!" Roper jeg irritert til han mens han hjelper henne opp. " RETT TIL REKTORS KONTOR! " Brøler han til meg. " Ja, men.." " KOM IGJEN!" " Det var .." " KOM IGJEN SA JEG !!" Brøler han og peker mot kontoret. Jeg snur meg og begynner å gå mot kontoret. Mens jeg går finner jeg opp i vinduene, der står det store flokker av folk å ser ned på meg. Blikket deres er helt tomme. " Linni" kremter en stemme foran meg. Jeg ser opp å ser rektor stå med armen i kors og se sint på meg. "Fml..." Hvisker jeg til meg selv før jeg blir dratt inn til kontoret.
( 2 time etterpå )

Jeg sitter i bilen med mamma på vei hjem. Mamma ser ikke engang på meg, det har hun inne gjort nå siden hun sist så meg på kontoret. Ikke snakker hun til meg heller. Jeg har prøvd å snakke med henne, men hun ignorere meg bare.. " Mamma" prøver jeg for 5 gang. Og for første gang svarer hun. " vi snakker om deg hjemme" sier hun strengt.
Når vi er fremme står allerede pappa i døren og ser på oss mens vi parkere. Jeg kjenner jeg gruer meg til å snakke me dem..

( 1 time etterpå )

Jeg løper opp på rommet mitt og slenger døra. Det smeller da døra lukkes bak meg. HVORFOR ? HVORFOR MEG!
Mamma og pappa, ingen av dem hadde trodd på meg! Straffen var altfor hard! Jeg BEGYNNTE ikke engang!
Straffen var husarrest i en måned! Altså ingen kontakt med venner utenom skolen! Ingen Gaute! Og mobilen hadde de tatt fra meg, så ikke kunne jeg ringe noen! Det verste var kanskje at jeg ikke hadde en anelse på hvorfor hun angrep meg !

Jeg hadde vært på rommet mitt siden jeg kom hjem til klokken 8. Ikke hadde jeg spist. Jeg hadde ikke snakket med noen. Jeg hadde bare vært på rommet mitt. Mens jeg kaster håndballen i veggen hører jeg noen banke på vinduet mitt. Jeg skvetter og snur meg fort mot vinduet. Brandon? Sariøst?. Jeg går mot vinduet og åpnet det. " hei, hva gjør du her ?" Spør jeg og ler litt. " Jeg hørte du fikk husarrest " sier han og smiler. " hvordan viste du det? " Ler jeg. " lillebroren din sa til meg " sier han og ler. Jeg ler sammen med han. " men kom kom! " sier jeg og vinder han inn. Brandon hopper inn gjennom vinduet. " Så hva gjør du?" Spør Brandon og ser seg rundt i rommet. " ikke en drit" sier jeg og smiler misfornøyd. " hva skal vi finne på her inne da ?" Sier jeg og ler litt. " netflix? " Sier han og ser lurt på meg. " de tok TVen .." Sier jeg og ser skuffet på han. " No problem! " Sier han og smiler. Etter det tar han opp iphone'en sin. Jeg begynner og ler og det samme gjør han. Etter det setter vi oss i benken og begynner og se etter filmer å se. Etter mye leting finner vi endelig en film og setter oss til rette. Vi setter på filmen, jeg er nøtt til og lene hode mot skulderen hans for å klare å se skjermen skikkelig. Noe som faktisk er ganske rart siden han tross alt har IPhone 6 pluss!

" Linni?" Hører jeg plutselig Brandon si.
Jeg lukker opp øyene og ser rett inn i de nøttebrune øynene til Brandon. " sovnet jeg ?!" Spør jeg flaut. Brandon ler og nikker samtidig! Såå flaut. Jeg reiser hode opp å legger marke til at jeg har sovet på brystet hans!
" Sorry " sier jeg og ser ned på brystet hans. Da tar han fingeren under haken min og dytter haken min opp, slik at jeg nok en gang ser inn i de nøttebrune øynene hans. " ikke vær " sier han og ser lurt på meg før han tar vekk fingeren igjen.
Var det ment som flørt ?
" Hva er klokka?" Spør jeg plutselig.
" 10 " sier Brandon og smiler til meg. Jeg smiler bare tilbake som et svar.
Mens vi sitter i hvert vår hjørne av sofaen banker det plutselig på. " Linni?" Hører jeg mamma si. " faen.. Gjem deg unna dyna i senga!" Hvisket jeg stresset til Brandon som ser seg rundt etter en plass å gjemme seg. Brandon løper bort til senga og kastet seg unna dyna. Jeg løper bort til døren og stikker hode ut. " Linni, vil du ikke komme ned å spise ?" Spør mamma uskyldig. " nei " sier jeg kort og lukker døren. Jeg puster lettet ut før jeg setter meg i senga. " kan jeg komme ut ?" Hører jeg Brandon hviske under dynen. Jeg ler og river av han dynen. Da begynner han også å le. Vi blir liggende i sengen å le i ca 5minutter !
" Årg, lurer på hvor mye le her jeg klarer meg uten mat!" Sier jeg etter vi har ledd oss ihjel.
" vi kan jo gå ut ?" Sier Brandon og ser lurt på meg. Jeg tenker meg grundige om før jeg sier "JA!" Og tar tak i handen til Brandon og drar han mot vinduet. Brandon klatrer først ut å treffer bakken perfekt. " jeg tar deg imot!" Roper/hvisker han til meg. Jeg går ut av vinduet og ser ned på han. Han smiler til meg. Mens jeg klatrer ned sklir jeg på den ene kantet og detter ned! Men heldigvis klarte Brandon akkurat å ta imot meg. Han setter meg ned og vi begge puster lettet ut. " Takk " sier jeg og smiler lettet. Vi sniker oss forbi vinduene og løper over veien og videre til Brandons hus. " vent så kjører jeg ut bilen" sier han og smiler til meg. Jeg venter ikke lenge før bilen står rett ved meg og venter på meg. Jeg setter meg inni og smiler til Brandon. " hvor vil du ?" Spør han meg mens han kjører ut på veien. " kebabsjappen i byen!" Sier jeg begeistret. Brandon nikker med hode og svinger ned til byen. Jeg kikker ned på klokken i bilen. klokken er 10:45. " Er det åpent ?".
"Det stenger 11" svarer han meg. " vi har et kvarter på oss" sier han og kjører fortere. Vi råner ned til byen og klarer akkurat å bestille før de stenger. Vi tar med oss kebabene ut i bilen og spiser dem der istedenfor å spise inne.
" Hvordan går det med deg og Gaute " sier plutselig Branson ut av deg blå. " bra " sier jeg og ser nysgjerrig på han. "Og med meg og deg?" Sier han etterpå. Jeg ser rart på han. " det går bra mellom oss også, håper jeg" sier jeg uten å ta blikket fra han. Brandon snur seg mot meg og ser meg dypt inn i øynene. veldig dypt.
Men plutselig knuser bilvinduet i baksetet! Og døren ved siden av meg blir revet opp! Og en fyr med finlandshette og svarte klær drar meg ut. " LINNI!" Roper Brandon før hans dør også blir åpnet. " Brandon! " Roper jeg tilbake. Jeg klarer ikke å se Brandon bak bilen! Jeg prøver å rive meg ut av armene til fyren i svart som holder meg. Jeg prøver å sige gjennom armene, men blir bare hevet opp igjen. Mens jeg sloss for å kommet meg ut av grepet, ser jeg en av fyrene i svart hente et balltre fra en svart bil like ved bilen til Brandon. " Slepp! " Roper jeg mens jeg prøver å vrir meg løs! "Lin.." Roper Brandon før jeg hører noen slå noe hardt. "Brandon?!" Roper jeg redd. Brandon svarer ikke. " Slepp! " Roper jeg igjen bare tristere. Jeg mister på en måte kreftene mine og synker ned. Da slepper fyren meg og løper inn i den svarte bilen. Jeg reiser meg opp å løper bort til Brandon. SOM IKKE LIGGER DER LENGRE! Jeg ser en blodflekk på bakken der jeg trodde han lå. Jeg setter meg ned på kne og ser forvirret rundt meg.