Linnis valg

Dør han dør jeg

" Gaute " sier jeg, og stryker han på kinnet. Jeg legger meg ved siden av han i sykehus sengen. Jeg legger hode mitt på brystet hans. Hjertene våre banker i rytme til hverandre. Plutselig våkner Gaute brått og hiver etter luft! " hva er det ?!" Roper jeg bekymret, og reiser meg opp. " Gaute !" Rope jeg. Gaute stiver og hode faller ned i puten igjen. Jeg løper bort til han, han hiver etter luft! " hjelp!" Roper jeg og trykker på nød knappen. Brått stopper han. Og ligger rolig i sengen med munnen åpen. " nei!" Roper jeg, mens jeg hiver meg over han. " ikke forlat meg" sier jeg og lar tårene renne. Gaute svarer ikke ser bare stivt opp med munnen åpen. En lege kommer løpende inn, men stopper brått da hun ser Gaute. Hun ser trist på meg og kommer mot meg. " han er et bedre sted nå" sier hun og stryker meg på ryggen. " nei! " roper jeg og legger hode ned på brystet hans.

" Linni " hører jeg Nora si. Jeg løfter opp hode og plutselig blir alt mørkt.
" Linni!" Sier hun litt høyere. Jeg ser ingeting, helt til jeg brått våkner opp i en seng. En sykehus seng? Jeg ser Nora, hun smiler forsiktig. " Hvor er Gaute ?!" Spør jeg trist. " vi vet ikke ennå " sier hun og ser bort på Marie. Marie er venninne min, hun sitter i en stol ute i gangen. " Johanna er her o " sier Nora og smiler. Jeg smiler forsiktig, og prøver å reise meg opp. " nei!" Roper Nora og dytter meg forsiktig ned i sengen igjen. " du skadet hode hardt når du falt" sier hun. " falt ? " gjentar jeg. " ja " sier hun kort.

En lege kommer inn. " hei, jenter der kan dessverre ikke få se Gaute idag " sier han trist. "  jeg må" sier jeg trist. " dessverre " sier han og sukker, før han går ut av rommet.

" jeg går ut å lufter meg " sier jeg og reiser meg forsiktig opp. " vær forsiktig " sier Nora. " slapp av " sier jeg og ler. Det føltes godt å le, hadde ikke led på lenge. Mens jeg går ned sykehus gangene, ser jeg Brandon! Han går frem og tilbake. " hva gjør du her?" Spør jeg sint og går bestemt mot han. " Linni je.." Sier han og ser trist på meg. " hvorfor sitter du ikke inne?" Spør jeg med tårer i øynene. " jeg uskyldig " sier han og ser meg dypt inn i øynene. " du lyver " roper jeg og begynner å slå han på brystet. " nei, Linni hør" sier han trist og tar tak i hendene mine. Han holder dem hard, og ser på meg. " jeg gjore ingenting " sier han med en tåre i øye. " jeg var bare på feil sted på feil tid" sier han og ser trist på meg. " bare spør Gaute, det var jeg sov ringte etter ambulansen" sier han og slepper hendene mine. Jeg ser opp på han. Jeg kjenner tristhet og sinne koke over. " Jeg kan ikke spør han, for ingen lar meg se han!" Roper jeg frustrert og trist. " Linni " sier han og klemmer meg hardt. Tårene triller ned kinnene mine. Jeg klemmer meg hardt inntil Brandon, jeg hatet å krangle med han! " lover du meg, at du ikke gjore noe ?" Sier jeg trist å ser opp på han. " ja " sier han og smiler forsiktig. " takk " sier jeg og klemmer han igjen.

" han er der inne " sier Brandon og holder rundt meg. Men brått med en gang han hadde sakt det, åpnes døren brutalt opp. Ut kommer leger. De ruller ut en sykehusseng. " få han fort frem " roper en dame. " han? GAUTE ?" Spør jeg bekymret damen. Damen nikker før hun løper ned gangen. " Brandon ? " sier jeg og snur meg mot han. Jeg går mot han, mens tårene renner. " jeg kla.." Er det eneste jeg får frem før jeg detter ned på bakken. Jeg er så svak! Jeg kan ikke se Gaute uten å knekke sammen! Jeg hater meg selv for det. " Linni " roper han og løpe bort til meg. " jeg klarer ikke mer"  sier jeg mens jeg gråter. " jo " sier Brandon trist. " nei!" Roper jeg og reiser meg opp. Jeg løper ned gangen vekke fra han, vekk fra alle. Jeg løper mens jeg leter etter Gaute. Jeg gir opp, helt til en lege kommer småløpende ut en dør. Jeg ser ned på de blodige hanskene. "  er Gaute der inne " spør jeg. Han nikker og løper videre.

Jeg løper bort til døren. Jeg åpner døren og ser 4 leger stå rundt Gaute. " hey, du burde ikke være her!" Sier en lege strengt og dytter meg ut. " nei plizz" roper jeg utenfor. Jeg setter meg ned på gulvet ved døren. Han kommer til å dø.. Den tanken hjemsøker hjernen min. Det er det eneste jeg klarer å tenke på. Dør han dør jeg. Så lett, jeg kan umulig leve uten han. Jeg legger hode ned i hendene. Tårene renner.

( all of my - John legend )

" hei " Sier Brandon forsiktig og setter seg ved siden av meg. " han kommer til å dø " sier jeg og ser tomt ut i luften. " ikke si det " sier han trist. " det er bare å innse det" sier jeg og ser ut i luften. " kom " sier Brandon og reiser seg opp, han rekker meg handen sin og smiler forsiktig. Jeg tar handen og reiser meg opp. Han legger armen sin rundt skuldrene mine, mens vi går ned gangen.

Vi går bort til rommet mitt. Jeg legger meg i sengen. Jeg sovner. Men våkner fort når en lege kommer inn i rommet. " Linni? " spør hun og ser på meg. " ja " sier jeg og sette meg opp. " det handler om Gaute" sier hun trist. " komme han til å leve?" Spør jeg,og  tårene kommer. Damen svelger tungt ned en gang før hun ser meg inn i øynen. Hun smiler trist til meg. " nei " sier jeg og rister på hode. Tårene faller ned på dynen. " det er liten sjans dessverre " sier hun trist med en tåre rennende ned kinnet . " nei! " roper jeg og ser bort på Brandon. Brandon holder seg forandre fjeset. Han ser opp på meg med tårer i øynene. " jeg må se han!" Roper jeg og løper ut rommet. " Linni! " roper Brandon og prøver å stoppe meg. Jeg løper ned gangene, mens jeg prøver å tørke tårene vekk. Jeg løper til rommet hans. Jeg lukker opp døren. Jeg faller ned i gråt. Rommet er helt tomt.
Han hadde død. " nei " roper jeg, mens tårene renner. Jeg tvinge meg selv opp. Jeg reise meg opp å går mot sengen hans, mens jeg prøver tørker vekk tårene. Jeg legger meg i sengen. " Gaute " hvisker jeg og ser opp. Jeg bryter sammen og tårene renner igjen! Jeg ligger gråtende i sengen hans. Da jeg hører en kjent stemme fra døren. " Linni ". Jeg snur hode mot døren og ser Gaute stå i åpningen. Gaute har tårer i øynen og smiler trist til meg. Jeg reiser meg fort opp å løper mot han. Jeg klemmer han hardt. Han klemmer meg tilbake. " jeg sa jeg aldri skulle forlate deg " hvisker han inn i øret mitt. Jeg ser opp på han med tårene. Jeg klarer ikke å dy meg. Jeg kysser han. " jeg har savnet deg " sier han og klemmer meg hardere inntil seg.