Linnis valg

Stalket

Mens vi ligger i sengen og ser på Netflix, ringer mobilen til Gaute. Gaute setter seg opp å tar telefonen.
" hvor i helvete er du?" Hører jeg en strengt stemme si. " chill " sier Gaute stresset og går ut av senga, slik at jeg ikke lengre kan høre hva personen i telefonen sier. " nå? " Sier han overrasket og ser bekymret bort på meg, før han snur seg fort vekk igjen. " det passer dårlig.." Sier han. " hva?! Ja, jeg kommer " sier han rakt og legger på. " hva skjer?" Spør jeg nysgjerrig. " ta på dei noen klær, fort!" Sier han mens han tar på seg t-skjorta. Jeg hopper fort ut av senga og tar fort klær på meg. Med en gang jeg er ferdig blir jeg dratt ut av rommet. " hvor skal vi " spør jeg mens vi løper ut ytterdøren. " Bare vent " sier Gaute og drar meg videre ut i bilen. Han stresser etter å finne nøklene, før han fort kjører i retning byen. " Vi må hjelpe noen kompiser av meg" sier han kort. " kjenner jeg dem?" Spør jeg. " nei, tror ikke det" svarer han.

Etter ca 10 min er i fremme, ved en skog.
" faen, der er du jo " sier en Mann og kommer mot oss. Mannen er i 20 årene ca, med mange tatoveringer nedover armene. " hvor er han nå?" Spør Gaute. " en plass ute her " Sier mannen og ser seg rundt. " faen, for en kjerring hun er " Sier Gaute irritert. " hva skjer ?" Spør jeg bekymret til Gaute, når han lener seg etter mobilen sin. " ingenting, bare bli i bilen! " Sier han og kysser meg på pannen. " Hva skal dere?!" Spør jeg bekymret. " Linni, vi skal lette etter en kompis. Bli inni bilen !" Kommanderer Gaute meg.
" Han har en blå jakke, svarte bukser og sjokk farget joggesko på" hører jeg mannen si til Gaute, utenfor bilen. " greit vi sprer oss " sier Gaute før de skilles av.

Jeg blir sittende bekymret å se ut av bilen i 10 min helt til, helt til en mann kommer ut av skogen. En mann med blå jakke, svart bukse og sjokk farget sko. Jeg stivner mens jeg ser mannen famle seg fremover. Mannen ser meg ikke. Han bare går frem og tilbake, helt til han snubler og detter hardt ned i bakken. Uten å tenke meg om lukker jeg opp bil døren og går forsiktig mot han. " Karmen?!" Roper mannen mens han prøver å reise seg opp. Men han feiler og detter nok en gang ned i bakken. " nei, det er Linni" sier jeg rolig. Jeg prøver å virke vennlig, men føler ikke det funker. Jeg er for nervøs. " Åå, Linni " sier han trist og lager tegn til at jeg skal sett meg ned ved siden av han. Jeg går rolig mot han, mens jeg puster dypt. Det er drit mørkt, så jeg har vanskeligheter for å se. " Linni " sier han igjen og rekker meg hånden hans. Jeg tar forsiktig imot den. Han hjelper meg slik at deg blir lettere og sette seg ned. Jeg sitter meg forsiktig ned. Han ser på meg, og lager en trist munn. " hvor er Karmen?" sier han trist. " jeg vet ikke" sier jeg nervøst. " KARMEN!" Brøler han. " hvem er Karmen?" Spør jeg forsiktig. " the love of my life!" Sier han drømmende. " hvor er hun nå?" Spør jeg nysgjerrig, men nervøst. " jeg vet ikke!" Gråter han. Han legger seg ned på fange mitt, mens han forsetter grine. Jeg klapper han forsiktig på skulderen, mens jeg prøver å holde hode kaldt! " Det går nok bra " sier jeg nervøst. Da reiser han seg fort opp å ser meg inn i øynene. " Elsker jeg deg ?" Spør han. Jeg rynker øyenbrynet. " JA, jeg gjør det!" Sier han og klemmer meg! Jeg kjenner hjerte pumpe fort. " nei, du gjør ikke det " sier jeg stresset. " jo, og det vil jeg alltid gjøre!" Sier han og klemme meg hardt. Jeg dytter han vekk og reiser meg fort opp. " Linni, ikke forlat meg" sier han og smiler creepy til meg, før han reiser seg opp. " Linni" sier han før han tar tak i handen min. " slepp" sier jeg nervøst. " Linni " sier han igjen og ser meg dypt inn i øynene, mens han forsetter å smile. " Linni " sier han nok en gang, og drar meg inntil han. Jeg puster fortere og fortere. Jeg kan kjenne et hardt grep om rompa. " Linni " sier han før han kysser meg hardt. Jeg dytter han hardt vekk. " slutt! " roper jeg høyt. " kom tilbake " sier han strengt tilbake. Han tar tak i meg igjen og holder meg hardt inntil seg, før han kliner til igjen. Jeg dytter han vekk igjen, bare denne gangen med en tåre i øye. " nei! " Sier han strengt og tar meg hardt på rompa. " slutt, vær så snill" sier jeg med en klump i halsen. " slutt å snakk!" Sier han strengt å klemmer meg hardt.
" Hey, slepp henne!" Brøler Gaute og løper mot oss. Gaute drar fort meg til seg. " Mats, la oss gå hjem" sier Mannen Gaute var med. Han går bak Morten og fører han inni en bil. " Går det bra?" Sier han etter han har sittet han inn i bilen. " egentlig ikke " tenkte jeg, men svarte. " jada ". Gaute holder meg hardt inntil seg, mens han kysser meg mange gange på hode. " sorry for jeg tok deg med !" Sier han når vi setter oss inni bilen hans. " det går greit " sier jeg enkelt. " nei, det er ikke det! Jeg var der ikke for deg!"" Sier Gaute skuffet å slår hendene i rattet. " Gaute! Se på meg! Jeg har det bra nå!" Sier jeg beroligende, mens jeg holde hendene mine på kinnene hans. " det vil ikke skje igjen!" Sier han. " Jeg vet " sier jeg for å roe han ned.

Gaute kjører meg hjem. Når vi er fremme følger han meg helt til døren. " sikker på at du klarer deg her hjemme alene ?" Sier han, mens han ser seg rundt. " jada " sier jeg og kysser han. Etter vi har sakt forvell, løper jeg opp på rommet mitt å skifter til noe mer komfortabelt. Mens jeg ligge i sengen hører jeg noen rope utenfor vinduet. " Linni". Jeg åpner vinduet og ser ned. " Linni " sier Mats og smiler. Jeg skriker og lukker fort igjen vinduet. Jeg løper bort til sengen min og ringer Gaute. " haah.. hallo?!" Sier jeg stresset inn i telefonen. " hey, hva skjer ?!" Sprø Gaute stresset. " Kom å hent meg! Nå!" Roper jeg inn i telefonen. " eh.. Ja! Ja selvfølgelig!" Sier han fort å legger på. Jeg hører ytterdøren lukkes opp! " Linni " hører jeg Mats rope nedenfra. Jeg løper bort til døren og låser den fort! Jeg setter meg ned på gulvet, mens jeg venter på at døren skal rives opp og at en gal Mats skal komme inn å drepe meg. Jeg klarer ikke p holde tårene tilbake, mens jeg sitter der å ser på døren. Plutselig hører jeg en bil komme. Jeg løper bort til vinduet å ser bilen til Gaute komme. Da hører jeg også noen løpe ut ytterdøren. Jeg ser Morten løpe fort ut ytterdøren før Gaute får kommet seg ut av bilen. Jeg løper mot døren og river den opp. Så løper jeg ned trappene og ut ytterdøren. " Linni?" Sier Gaute når jeg åpner ytterdøren. Jeg løper det forteste jeg kan inn i armen hans. " hva skjedde?! " spør han bekymret.