Normal Scares Me

seks - bare vent

BILDET ER TANTEN TIL SNOW (DIANA ANGELES)

-

~*Snow*~

Valgfaget gikk bedre enn forventet. Wendy - læreren - ga oss en oppgave hvor vi skulle lage noe sammen som vi begge elsker av mat (det skal være litt avansert), også skal vi ta bilde av det og gi det til henne neste time. Vi valgte gulrotkake fra bunnen av, fordi det er godt og det er både avansert og enkelt å lage. Det jeg mislikte med oppgaven var at vi måtte gjøre det sammen, så jeg er nødt til å være med Nathaniel på fritiden. Det er greit nok bare noen timer, men det er noen timer mer enn jeg egentlig vil være med han i utgangspunktet.

Nå er det slutten på skoledagen, og Mr. Oakley takker uhøflig for dagen. Han har allerede holdt oss 10 minutter på overtid, og det er faen meg på tide at vi får gå. Jeg samler sammen sakene mine, går ut døren og videre ned trappen, går innom skapet mitt og henter noen lekser og beiner videre til bilen min. Jeg og Nathaniel har planlagt at vi skal være hjemme hos ham idag, etter en del krangling om at jeg ikke ville være partneren hans. Jeg skal dra rett til han, ettersom han sluttet tidligere enn meg idag. 

Jeg kjører bilen inn i garasjen vår, krysser plena vår og ringer på dørklokka til det det store huset med en matt blåfarge. Jeg hører fottrinn komme nærmere og nærmere, og ser snart en skikkelse i vinduet ved døren. Den hvite døren åpnes langsomt, og der står en trøtt Nathaniel med håret til alle kanter og joggebukse som henger litt vel langt ned på hoftene. Han har fått av seg skinnjakka si, og går bare i en hvit tskjorte. Han klør seg klønete i bakhodet og myser mot meg.

"Er du ferdig på skolen alt?" spør han hest, og stemmen hans er groggy. 

"Har du sovet?" spør jeg, ignorerer det åpenbare spørsmålet.

"Visst faen. Du vekket meg, også, takk for den," brummer han og trer til side slik at jeg kommer inn. Jeg går inn, og merker nå at dette huset er helt likt som vårt. Bortsett fra at de har innredet det annerledes da, med forskjellige møbler og farger. Etter noen sekunder med gransking av huset, går jeg innpå kjøkkenet deres - som forresten nesten er helt likt som vårt. De har ikke skapene og skuffene i en matt hvitfarge, men grå. Jeg stiller meg opp midt i kjøkkenet, og ser på Nathaniel.

"Hva gjør du?" spør han og rynker på bryna.

"Vi må begynne å bake nå, jeg orker ikke å være her lenger enn det jeg må."

Han smiler selvsikkert. "Stemmer det. Du er her for å bake, ikke bootycall," sier han og slår seg svakt til pannen. "Dette skjer aldri."

"Rundbrenner," mumler jeg irritert. Jeg snur meg mot kjøleskapet deres og åpner det. Jeg tar ut ingrediensene vi trenger ut fra det, og går videre til alle skuffene. Jeg utforsker litt og leter etter resten av ingrediensene og etter en liten leteaksjon finner jeg dem. Jeg legger alt på benken. 

"Har du i det hele tatt hatt kjæreste?" spør Nathaniel meg, og setter seg på kjøkkenbenken. 

Jeg skuler bort på han. "Ja," lyver jeg. Han trenger ikke å vite at jeg ikke er interessert i å bli hjerteknust av en gutt, og at tante egentlig ikke lot meg ha nære venner eller kjærester før. Nå, derimot - blir hun glad om jeg snakker om Nadya. Også må vi ikke glemme den latterlige sex-praten vår. 

"Så du er ikke jomfru?" spør han ærlig, uten noe sarkasme eller humor i stemmen. Et helt oppriktig ekkelt spørsmål.

"Nei," sier jeg, forbauset over hvor enkelt det er å lyve når man først begynner. Han har ingen rett i å vite om jeg er jomfru eller ikke, så jeg bestemmer meg heller bare å lyve for han.