Normal Scares Me

tjueén - min onde stesøster

~*Nathaniel*~

Jeg og Snow hadde gjort verdens største tabbe igår kveld. Vi hadde drukket for mye, og gjorde dårlige beslutninger som nå sikkert har ødelagt hele vennskapet - og det muligens romantiske forholdet - vårt. 

Vi hadde tatt forholdet vårt så langt som det egentlig kan bli tatt i tenårene. Vi hadde sex, og det verste av det er vel at jeg nesten ikke husker noe av det. 

Nei. Stryk det. Det var ikke det verste. 

Det verste var at Snow var jomfru, og at jeg - så utrolig teit som jeg er - tok jomfrudommen hennes i fylla. Hun var også full, og hun fortjener virkelig ikke å miste jomfrudommen sin på den måten. Men slik skjedde det altså, og jeg vedder på at vi begge er like skuffet og sinte på oss selv for å ha latt det skje.

Det hadde skjedd på soverommet mitt, såpass husker jeg, og det var digg. Selvfølgelig. Etter vi var ferdige, gikk jeg ned på kjøkkenet for å hente litt vann til oss, men på den tiden hadde Snow klart å snike seg ned etter meg og gått ut døren. Jeg så henne springe over plenen vår og inn i hennes eget hus, med klærne hengende som filler på henne og håret vilt. 

Jeg lurer på hva moren hennes kommer til å si. Dianna virker både overbeskyttende og avslappet, men det er noe i meg som sier at det er en grunn til at hun er sånn. Noe som er helt sikkert er at Snow har vært gjennom noe som har forandret henne totalt, og at hun ikke vil snakke om det med noen. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men jeg vet at det har gjort Snow veldig skeptisk på alt og alle rundt seg. Hun vil ikke vise folk at hun faktisk har følelser, hun også, eller at hun er sårbar. 

Og igår kveld åpnet hun seg for meg for første gang, og jeg tok fordel av det, som den jævla kåte gutten jeg er. Jeg skulle ha stoppet henne da hun prøvde å kysse meg, jeg burde ha visst at hun bare gjorde det fordi hun ville føle seg normal. 

Er det noe som hun ikke er, så er det normal. Jeg kan se på en mils avstand at hun er noe for seg selv, på både en positiv og negativ måte. Det er noe med henne som får meg fascinert.

Faen heller, hvem er det jeg prøver å lure? Snow fascinerer meg bare ikke, men hun får meg også til å føle meg svimmel og skjelven i knærne hver gang jeg er rundt henne. 

Vi har tross alt bare kjent hverandre i én uke, men det er mer enn nok til å falle for henne. Helt siden jeg så henne komme inn i klassen vår på mandag forrige uke, skjønte jeg at hun kom til å forandre meg. Jeg bare visste det, selv så jævla teit det høres ut. 

Jeg scroller gjennom Instagramen min og ser et bilde av en quote som Nadya har lagt ut. We are born in 1 day. We can die in 1 day. We can change in one day and we can fall in love in 1 day. Anything can happen in just 1 day. Sannheten ved denne quoten slår meg som en knyttneve i magen, og jeg føler meg med ett kvalm. Jeg føler at denne quoten er siktet direkte til meg.

"Helvete heller," mumler jeg under pusten min og slenger en pute over ansiktet mitt. Jeg ligger i senga mi, akkurat der hvor jeg og Snow var kvelden før. Jeg stønner irritert og slår meg selv utallige ganger i tankene mine for å ha vært så dum.

"Kan du chille litt eller? Det høres ut som du føder innpå her." En lys stemme lyder i utkanten av rommet mitt, og jeg kjapper meg med å slenge fra meg puta og sette meg opp i senga. I dørkarmen står ingen andre enn min kjære stesøster, Daniella. Moren hennes og min far er dessverre gift, så jeg er stuck med henne her i huset.

"Ha deg ut av rommet mitt, Daniella," advarer jeg og stirrer inn i de grønnbrune øynene hennes. 

Daniella er ett år yngre enn meg, med rødbrunt hår og veldig tynn kroppsbygning. Det eneste hun eier er merkeklær og dyre vesker, og det går ikke en dag uten at hun trygler pappa etter fler ting. Hun er frekk, men i det første halvåret foreldrene våre var gift, var hun hodestups forelsket i meg. Heldigvis gikk det over, for det var jævlig creepy å finne henne stående og se på meg imens jeg sov.