Normal Scares Me

tjuesju - frøken kjøtthue

~*Nathaniel*~

"For en gangs skyld, Daniella, hold kjeft," stønner jeg høyt og tar meg irritert til hodet. Daniella er nær til å få meg til å skyte meg selv. Jeg tuller ikke engang. Siden pappa og moren hennes er ute og handler inn ting til det nye barnerommet og senere skal ut å spise sammen, er jeg hjemme alene med drittkjerringa. 

Og ja, har jeg ikke fortalt det? Stemora mi - Daniellas mor - er gravid. Med faren min. Jeg - en sytten år gammel gutt - skal få et søsken. Hvor fucka er ikke det? Faren min er 50 år gammel, og skal få et barn til? Herregud.

"Jeg sa ingenting!" argumenterer Daniella og ser forvirret på meg.

"Du puster som en jævla flodhest som har løpt en mil." Jeg stopper opp og tenker litt. "Eller verre."

"Er du noen gang snill?" hisser hun irritert og krysser armene.

"Ikke mot deg," mumler jeg og vender blikket tilbake til mobilen min. Vi sitter i stuen, ser på en eller annen film som Daniella selvfølgelig har valgt ut - men jeg følger ikke med. Jeg scroller min vei på Instagram, prøver å finne ut fra enten Nadya eller Delilah hvor Snow er. 

Kanskje jeg bør gå over å snakke med henne?

Eller blir det alt for desperat? Vi var tross alt sammen igår. 

Men hva er vitsen? Hun vet allerede at jeg liker henne, så hvorfor legge skjul på det? Snow er ikke dum. Hun ser at jeg liker henne. Alle ser at jeg liker henne. Jeg er et patetisk, forelsket fjols.

"Du, er Jace og hun Nadya sammen?" spør Daniella så, og jeg hever det ene brynet mot henne.

"Ja. Så?"

Hun trekker på skuldrene. "Jeg så et bilde av dem på Jace sin Insta." Hun skjærer en grimase mot mobilen sin. "Hun Nadya ser alt for uskyldig og søt ut. Og hva er greia med smilet hennes? Det ser ut som hun har noe surt i munnen. Ugh!"

Jeg ser fornærmet bort på henne. Nadya er venninna mi, og ikke faen om den onde stesøsteren min skal fornærme henne. "Nadya er fin og har et naturlig smil, ulikt deg. Har du sett hvordan du ser ut på bilder, eller? Leppene dine holder på å falle ut av trynet ditt fordi du presser dem til å bli større."

Daniella hever brynene mot meg og smiler triumferende. Hva i all verden? Burde hun ikke bli sint for at jeg nettopp kalte henne stygg? "Aha. Du forsvarer henne."

"Så klart jeg forsvarer henne. Hun er vennen min."

"Eller kanskje noe mer enn det? Kanskje det var henne du lå med etter festen til Damien og Delilah Fabray. Det var det, ikke sant?" Hun hviner og klapper i hendene. "Jeg er så flink til å etterforske!"

Jeg rykker til. "Det var ikke Nadya jeg lå med. Hun er sammen med bestekompisen min, for faen! Jeg ville aldri ha gjort det!"

Hun ser vantro på meg. "Hvem lå du med da, Nate?"

"Det trenger ikke du bry deg om," mumler jeg irritert og hiver meg tilbake i sofaen. 

"Benektelse er bekreftelse. Det var Nadya du lå med!" Hun ler ondskapsfullt. "Vennene kommer til å bli så gira når de får høre dette! Nathaniel freaking Dalton lå med bestevennens kjæreste!"

"Det var ikke Nadya, okei?!" roper jeg og spretter opp fra sofaen. "Jeg ville aldri ha gjort noe sånt mot en venn!"

"Hvem var det da, Nate?" spør Daniella behersket og reiser seg opp, slik at vi står ansikt mot ansikt. Det stanker parfyme og hårspray fra henne, og mer av alt har jeg lyst til å knuse alt hun har av dufter og stæsj.