Normal Scares Me

tretten - nødt eller sannhet?

~*Snow*~

"Kysse deg?" spør jeg vantro og skyter et øyenbryn i været. Jeg vrir ukomfortabelt på meg selv i den stillingen jeg sitter i og prøver å hindre rødmen som sakte tar plass i ansiktet mitt til å bli sterk. 

"Jepp," smiler Nathaniel. Øynene hans lyser av forventning, og han retter seg litt opp i ryggen.

"Jeg nekter," sier jeg. 

Hvorfor jeg er så redd for å kysse Nathaniel vet jeg ikke. Det er ikke verdens undergang å kysse noen under Nødt eller Sannhet, men tanken på at dette kommer til å være mitt første kyss er bare litt for mye for meg.

Men jeg må innrømme, hadde jeg måttet kysse noen, kunne det godt ha vært Nathaniel. Han er uten tvil et godt syn for øyet, og leppene hans er meget kyssbare.

Herregud, for en klein tanke å tenke.

Hvor er den gamle Snow Angeles som var kald og ikke brydde seg om gutter?

"Du kan ikke nekte," sier Nathaniel og hever øyenbrynene. "Snow, ikke vær feig. Det er ikke skummelt. Jeg biter ikke."

Men jeg liker det røft.

Bare tuller, folkens, det er dirrrty.

"Men er det ikke sånn at man alltid har én nekt i Nødt eller Sannhet?" spør jeg og sukker. 

"Nei. Ikke nå," sier Jace, og jeg sender ham et stygt blikk. Til respons blunker han til meg. Hvorfor vil han at jeg og Nathaniel skal kysse?

"Men-"

"Ikke vær feig, Elsa," piper Nadya ved siden av meg, og jeg motstår trangen til å rive av det røde diademet hennes og slenge det i trynet til Nathaniel. 

Jeg tar et skjelvende innpust inn og lukker øynene halvveis igjen. Før jeg rekker å si det jeg skal si, tar Nathaniel meg i forkjøpet. "Er du ukysset?"

"Hva?" spør jeg. "Neei. Hva? Pfft, nei." Stemmen min blir automatisk lys, og jeg kjenner blodet stige fort opp til ansiktet. Herlig, Snow, du har mistet evnen din til å lyve. 

"Sa ikke du at du ikke var jomfru?" spør Nathaniel igjen.

"Det kan jeg ikke huske," mumler jeg. Nadya sender meg et sjokkert blikk, men jeg avfeier det med hånden. "Okei, greit! La oss bare få det overstått!"

"Det er jenta mi," sier Nathaniel og smiler et halvsmil som får sommerfuglene til å flakse i magen min. Wow, Snow, når ble du så... jentete?

"Jeg er ikke jenta di," sier jeg i en advarende tone, og Nathaniel presser tilbake et smil. Selv er jeg nødt til å presse leppene sammen i et smil med bildet av meg og Nathaniel som kysser popper opp i hjernen min.

Ikke at jeg vil ha leppene hans mot mine, da. Pfft.

"Hva enn du vil," mumler Nathaniel groggy, før han begynner å krabbe rolig mot meg. Ved siden av meg trekker Nadya seg unna, og i sidesynet kan jeg se at hun og Jace smiler som to rever. De hvisker noe til hverandre og smiler enda mer.

Jeg svelger hardt i det munnen til Nathaniel nærmer seg min, og lener meg tilbake på håndflatene. Jeg sitter med føttene rett ut, og Nathaniel sine bein planter seg på hver sin side av dem, låser meg fast. Han har fortsatt hendene ned på gulvet og står på alle fire. 

Glimtet i øynene hans er ikke til å ta feil av; han nyter dette. Smilet hans er fortsatt klistret på ansiktet i det han lener seg inn mot leppene mine, men jeg kan ikke lenger se de nydelige øynene hans, ettersom vi begge lukker igjen øynene og lar leppene lede veien.

De fuktige leppene hans legger seg varsomt mot mine, og nervene i leppene mine begynner med en gang å sende kriblinger gjennom kroppen min. Jeg stønner lavt av sjokk og - jeg må innrømme det - litt av nytelse, kjenner hjertet mitt banke hardt og fort.

Jeg kysser Nathaniel Dalton.

Nathaniel trekker seg nærmere meg, og i én kjapp bevegelse tar han meg rundt hofteneog løfter meg opp på ham, slik at jeg havner i fanget hans. Jeg sitter med beina mine på hver min side av føttene hans. Kroppen vår møtes på flere strategiske steder, og jeg kjenner jeg er nødt til å smile litt. Nathaniel nyter dette veldig, om du skjønner hva jeg mener.

Nathaniel skiller leppene mine med sine egne, og stryker hånden sin gjennom håret mitt. Jeg tar mine egne hender og lar den ene gli på ryggen hans, mens den andre er under haka hans. Kysset blir dypere og mer romantisk.

Nathaniel er tydeligvis veldig revet med i kysset og nyter det slik at han ikke merker at jeg holder tilbake litt. Han stønner lavt når jeg erter han litt med tungen min, og trekker meg enda nærmere seg når jeg backer litt unna for å få luft.

Jeg blir så dratt med i det herlige kysset og kjærtegnene til Nathaniel at jeg helt glemmer at Nadya og Jace sitter og ser på oss. Litt flau trekker jeg meg litt unna Nathaniel, men ikke uten å plante et lite kyss som farvel på munnen hans. Deretter hopper jeg av beina hans - kroppen er skjelven og tent etter det intense kysset - og kryper litt opp til øret hans.

"Wow," hvisker han.

"Ikke kom til meg for å få mer," hvisker jeg tilbake, før jeg ler en vinnende latter. Nathaniel elsket det kysset.

Okei, jeg må innrømme at det var et jævla bra første kyss også, men jeg var ikke i nærheten av å like det så mye som han.

...Okei da, men det var faktisk like før Nathaniel kom på stedet. Jeg sa ingenting, men jeg merket at det var en liten bul i buksen hans. 

"Wow, jeg trodde dere bare skulle ta et raskt kyss på munnen," gliser Jace og blikker meg med fornøyde øyne. "Dere tok det visst litt lenger."

Jeg smiler stolt og ser bort på Nathaniel, som fortsatt ser helt fortumlet ut. Han biter seg i underleppa og ser på meg, øynene er full av en følelse jeg aldri har sett før. Han ble virkelig slått ut av det kysset.

Men igjen, hvem ville ikke ha blitt det? Jeg vedder på at jeg er verdens beste kysser.

Nadya hviner og lener seg inn mot meg. "Jeg shipper dere," hvisker hun, slik at bare jeg kan høre det. Jeg sender henne et rart blikk med hevede øyenbryn. 

"Du shipper oss?"

"Jepp. Nå må jeg bare finne på et rimelig shipnavn."

Jeg rynker på nesa og føler meg som en åtti år gammel dame blandt syttenåringer. Shipper oss? Hva faen er det for noe? 

Selv om jeg ikke skjønner hva i helvete Nadya babler om, trekker jeg bare på skuldrene og spinner flasken igjen. Jeg møter blikket til Nathaniel i det flasken lander på Jace. Jace jubler høyt og gliser som en seksåring i akebakken. 

"Endelig! Jeg velger nødt!" kauker Jace og stabler seg ivrig opp på beina. Jeg rynker øyenbrynene mot ham, og han setter seg flau ned igjen. 

"Nødt? Hmm..." begynner jeg, og kikker ondskapsfullt bort på Jace. 

Jeg har lyst til at han skal få lide litt etter han backet opp Nathaniel istad angående kysset. Selv om jeg kanskje, kanskje ikke likte kysset; betyr ikke det at jeg skal godta at Jace forråder meg. 

"Du er nødt til å..."

_____________

HVA VIL DERE JACE SKAL GJØRE? DET ER OPP TIL DERE!
den ideen jeg liker best skal jeg bruke i boka så kommenter til fingrene deres blør

kort kapittel fordi skrivesperre og lite inspirasjon og dårlig tid og lekser og skole og alt så ja deal with it

comment og vote for mer og gi meg motivasjon for jeg er på nære nippet til å gi opp alt damn