Normal Scares Me

tjueåtte - du er sterk

~*Nathaniel*~

"Men hvorfor er dere hjemme alene? Og hvorfor hadde du gått og lagt deg?" spør jeg Snow. Vi sitter nå ved kjøkkenbordet på kjøkkenet til Snow. Eller, jeg og Jace sitter ved bordet, men Snow sitter på bordet. 

"Pappa og Diana er hjemme hos meg. Vi stakk hit siden vi ikke gidda å være med dem," sier Jace og putter en jordbær i munnen. Vi har nemlig smeltet sjokolade og hentet jordbær fra kjøleskapet, og sitter nå og spiser det.

"Og jeg sov fordi jeg var trøtt. Hva ellers?" Snow slikker av litt sjokolade på tommelen. "Og jeg er det enda."

"Du våknet jammen meg raskt når jeg tok deg på skuldra," mumler jeg, legger hånden over kinnbenet og nesa mi. Jeg har stoppet å blø, men det er fortsatt vondt der Snow dro til meg.

Hun trekker på skuldrene og humrer. "Jeg trenger ikke forklare meg engang. Du kom inn på rommet mitt og prøvde å vekke meg, og jeg slo deg. Det høres rimelig ut, spør du meg."

"Du er sterk til å være jente," sier jeg.

Hun ser på meg lenge og seriøst. "Til å være jente? Mener du at jenter er svake? Kjønnsdiskriminering, nok en gang."

"Jeg mente det ikke sånn-"

"Samma det." Snow vifter smålig irritert med hånda. Hun stikker gaffelen sin i et jordbær, dypper den i den smelta sjokoladen vi har laget og fører den opp til munnen. "Og jeg er fortsatt trøtt, så jeg skal gå og legge meg igjen etter jeg har spist opp dette her. Og om noen vekker meg da, skal jeg gjøre noe mye verre enn det du har fått smake på." Hun peker advarende på oss.

"Ikke vær kjedelig, Snøflak! Kan vi ikke bare se på Star Wars sammen, som jeg foreslo?" Jace huffer og tar et jordbær.

"Vi så jo Star Wars sammen forrige helg, Jace," sier jeg.

Han ser tomt på meg. "Så?"

"Jeg vil ikke se Star Wars. Om jeg skal være våken, burde vi heller gjøre noe som er morsomt. Ellers legger jeg meg igjen." Snow hopper ned fra bordet og retter litt på klærne sine. Det lange, hvite håret hennes bølger seg over skuldrene hennes, og streifer nesten rumpa hennes. Det er kanskje bare to eller tre centimeter igjen. 

Jace ser dypt fornærmet ut. "Synes du ikke Star Wars er morsomt?"

Snow trekker på skuldrene. "Den er grei."

"Vi må kvitte oss med henne. Med en gang," hvisker Jace til meg, snur ryggen til Snow og gir meg et advarende blikk. Jace elsker Star Wars. Trolig mer enn noe annet.

Jeg himler med øynene. "Jeg er enig med henne, Jace. Du ser på Star Wars alt for mye. Det kan bli et problem."

Jace stønner fornærmet og rygger noen skritt tilbake. "Forræder."

"Vi kan spille kort?" foreslår Snow.

"Klespoker?" sier jeg og gliser til henne, noe som får henne til å se vantro på meg, som om hun ikke vil innse at jeg nettopp sa det. Det får meg til å føle meg som en dumming, eller som en treåring. Snow har den effekten på meg.

"Nei," svarer både Jace og Snow i kor.

"Vi kan lage armbånd," sier Jace. Snow ser rart på ham, og jeg aner ikke hvordan jeg skal reagere. Hvem i helvete er det som lager armbånd på fritiden? "Ja, dere høte rett. Armbånd. Jeg gikk og kikket litt rudt i skoffene på stua deres mens du sov siden, du vet, jeg kjeda meg," informerer Jace, "og jeg fant masse saker som man kan lage armbånd av."

"Hva faen," mumler Snow. "Jeg har aldri laget et armbånd før. Ikke som liten engang, heller. Hvorfor har vi det?"

"Ikke spør meg. Men fy faen, hvor kult er det ikke å ha et armbånd med sitt eget navn? Eller kanskje vi kan finne et armbånd som passer perfekt til tatoveringene våre."