Normal Scares Me

ni - hjelpende hånd

~*Snow*~

Vi fyker nedover en ukjent gate, og jeg har ikke peiling på hvor vi skal. Ikke at jeg bryr meg heller. Akkurat føles det ut som om jeg ikke bryr meg om noe. Jeg har tatt håret mitt ut av hestehalen, og det flagrer nå løst i vinden. Det kommer sikkert til å være rene kråkereiret senere, men det får jeg ta meg av da. Jeg har slengt føttene mine på dashbordet på bilen til Nathaniel, og det virker ikke engang som om han bryr seg. Han bare synger høyt med til musikken som står på, og det samme med Jace. Jeg nynner selv på den, og smiler.

Vi kjører forbi et gammelt ektepar som ikke ser så veldig fornøyd ut med den høye musikken og den brølende Jace i baksetet. Men så begynner den gamle mannen å smile litt til oss, og det ender opp med at de begge vinker til oss. Kanskje de husker hvordan det var å være ungdom, tenker jeg. Jeg titter kjapt bort på Nathaniel, og jeg tar han i å kikke på meg akkurat samtidig. Han holder blikket mitt i noen sekunder, smiler skjevt, og vender oppmerksomheten til veien istedet.

Jeg gransker han kjapt i profil, og han ser utrolig kjekk ut der hvor han sitter og synger med musikken. Naturligvis hører jeg nesten ikke at han synger til tross for at vinden og selve musikken overdøver ham. Jace derimot, synger som en kvelt hvalross - og det er umulig å ikke høre ham. Sad but true story.

Vi svinger plutselig inn på en parkeringsplass, og jeg er ser meg forvirret rundt. Parkeringsplassen er tydeligvis til en fornøyelsespark. Her er det forskjellige berg-og-dal-baner, karuseller, lotterier og spill. Det er mange folk som svinser rundt med sukkerspinn og forskjellige drikker, og jeg hører noen fjerne hyl fra karusellene og berg-og-dal-banene. Jeg ser sjokkert på Nathaniel, som allerede har gått ut av bilen. Han trykker på knappen slik at taket kommer på igjen. Jace strekker seg og lager en merkelig lyd. Jeg rister på hodet og går ut av bilen.

"Fornøyelsespark?" spør jeg vantro.

"Den beste i byen," parerer Nathaniel og lener seg mot panseret til bilen.

"Hey, Snow! Kan du ikke ringe Nadya og spørre om hun vil komme hit, hun også?" spør Jace og kommer opp ved meg. Håret hans står til alle kanter, og han ser helt blåst ut. Jeg kan ikke noe for å snøfte.

"Sånn at dere kan kline rett foran oss?" spør Nathaniel og smiler grisete.

"Ja, faktisk," sir Jace alvorlig. Nathaniel himler med øynene og dytter kameraten i skulderen. Jeg hever øyenbrynene og trekker på skuldrene.

"Greit," mumler jeg og drar opp mobilen. Jeg sender en tekstmelding til Nadya, og får veldig raskt svar.

meg: kom til fornøyelsesparken

nadya: Hvorfor?

meg: jeg er her sammen med nathaniel og jace og hadde satt pris på om du også kommer

nadya: Er du der alene med de?? Hva!! Herregud jeg kommer om ti minutter!

meg: tenkte meg det

"Hun kommer om ti minutter," sier jeg til gutta og legger mobilen tilbake i lomma.

"Da kan vi kjøpe billetter imens da," sier Jace.

"Vi trenger ikke å kjøpe, Jace. Jeg tror Celine jobber idag, og da får vi helt sikkert billettene gratis," mumler Nathaniel. Når han skjønner at jeg ikke har aning på hvem Celine er, smiler han lekent. "Celine er søskenbarnet mitt."

"Jeg trodde det var en av exene dine," sier jeg og puster lettet ut.

"Hun er det også," mumler han og trekker på skuldrene. Jeg sperrer opp øynene og stirrer forbløffet på ham. Han begynner å le høyt, og det samme med Jace.