Jeg så på jenta mi der hun lå i senga på sykehuset. Hjerte hennes begynte å slå igjen og hun ble varm. Jeg så på henne, hun begynte å puste. Hun levde HUN LEVDE!! "SYKEPLEIER! HUN LEVER! HUN LEVEL!" Skrek jeg. Sykepleieren kom løpende så fort hun kunne, inn på rommet, samme med mange andre leger og sykepleiere. De så på henne. Hun pustet. "Hun puster!" Skrek ene sykepleieren som kom inn. "Hun! Hun! HUN LEVER!" Skrek jeg. Jeg begynte å gråte, jenta mi levde, jeg hadde ikke mistet henne, hun var ikke død! Hun levde! Hun kunne oppleve 17 års dagen sin som hun ville. Jeg klarte ikke å tenke noe annet enn at hun faktisk var i live.
Jeg tok opp mobilen min. Pappa hadde prøvd å ringe 4 ganger. Jeg ringte han, og da han tok den skrek han "HVOR ER DU?" Jeg svarte han ikke på spørsmålet, jeg skrek "HUN LEVER! HUN ER I LIVE! DN ER IKKE DØ!!" Det ble stille i andre enden. "Pappa?" Mamma kom i andre enden. "Hva sa du til faren din? Han sitter her å ser helt forskrekket ut!" Sa han sint. "DN LEVER! HUN LEVER! HUN ER IKKE DØ!" Mamma ble stille hun og. "Mamma?" "Hun? Lever?" "JA!!" "Vi kommer nå!!" Sa hun og la på. Jenta mi overlevde😭😍
YOU ARE READING
ʙᴀʙʏ ᴘʟᴇᴀsᴇ ᴅᴏɴ'ᴛ ʟᴇᴛ ᴍᴇ ɢᴏ | sᴇsᴏɴɢ ⁴
FanfictionTror du livet til DN og forholde hennes med Martinus er en dans på roser? Der tok du nok feil. Se hvordan det går i sesong 4.
