ʙᴀʙʏ ᴘʟᴇᴀsᴇ ᴅᴏɴ'ᴛ ʟᴇᴛ ᴍᴇ ɢᴏ | sᴇsᴏɴɢ ⁴

Del 13

Jeg så meg rundt og så Martinus holdt Petra. Den lille jenta så med store øyne opp på pappaen sin som holdt henne. Jeg gikk bort til Martinus der han sto med den lille jenta vår i hendene. "Er hun ikke perfekt?" Smilte Martinus og kysset henne på kinnet. "Hun er mitt alt." Svarte jeg. Snart skulle jeg og Martinus gifte oss. Alt var så å si klart, Marcus hadde bare noe igjen å fikse. Han hadde tatt med Sander for å kjøpe inn noe til oss. Jeg satte meg på sengen, mens Martinus gikk ut en tur med Petra. Vi bodde nå i Oslo, Marcus og Martinus hadde fortsatt karrieren sin. Jeg syntes at Martinus klarte alt så bra. Å være 23 år gammel tobarnsfar, han var verdenskjent superstjerne, han skulle gifte seg med meg, og vi skulle dra til Japan om to uker. Alt var bare så fantastisk. Sander var 5 år og Petra var 3 måneder. Hadde verdens beste mann og verdens beste bestevenn. Kunne live mitt blitt bedre?

Jeg bråvåknet, for en fantastisk drøm. Jeg satte meg opp i sengen og så på Martinus som sov enda ved meg, og Marcus som sov på gulvet. Jeg pusten inn og ut. Jeg skulle bare ønske at slik som jeg hadde drømt, at det kom til og bli. "Er du våken?" Hørte jeg en stemme si. Jeg så opp. Marcus. "Ja, hadde en så fin drøm." Jeg fortalte alt til han. "Den virket så sann." Sa jeg oh så opp. Marcus tenkte. "Tror det ble for mye taco for deg i går" lo han og ba meg om og legge med igjen, så la han seg til og sove. Jeg la meg ned, men fikk ikke sove. Jeg klarte bare å tenke på drømmen. Kom den til og bli sann?