Del 20

529 30 4
                                    


Jeg var ferdigpakket og i dag var avreise dag. Jeg ville ikke dette. Jeg ville bo hjemme i Trofors. Jeg ville ikke flytte på andre sidene av jorda. Jeg brydde meg ganske lite om pappa hadde jobb der som han måtte jobbe på. Hva var vitsen med at hele familien måtte flytte. Han fikk i alle fall meg og Sunni i mot seg. Og jeg tror ikke Mie var så glad heller. Hun måtte flytte fra alt hun hadde bygd opp i karrieren som journalist i sitt eget magasin.
Jeg sto i soveromsdøra mi og skulet på pappa. Jeg likte han ikke. "DN, hvorfor så sur?" Spurte han. Jeg så på han. Jeg kunne jo egentlig spolere hele planen hans om å få med seg alle i familien til Japan. Jeg kunne stikke ut og ikke komme tilbake, eller jeg kunne låse meg inne på rommet.. Men nei han kom til og klikke. "Hmm?" Spurte pappa på nytt. "For du er den du er!" Skrek jeg høyt og løp ut døra. "Dn kom tilbake."

•PAPPAS POV•

"DN!! Kom tilbake." Ropte jeg etter datteren min som løp ut. "Jeg er helt enig med DN." Freste Sunniva og løp ut etter henne. "Jeg er enig med de.. Alt er din feil. Du ødelegger alt!" Sa Mie surt til meg og gikk ut hun også. Nå var det bare Torunn og jeg som var i huset. Jeg så bort på henne. "Jeg er enig med jentene. Du går for langt nå." Hun snudde seg og gikk inn på badet og låste. Hva i alle dager skjer her? Familien raser sammen. "VI SKAL TIL JAPAN! UANNSETT HVA DERE SIER!" Så jeg og var forbanna!

ʙᴀʙʏ ᴘʟᴇᴀsᴇ ᴅᴏɴ'ᴛ ʟᴇᴛ ᴍᴇ ɢᴏ | sᴇsᴏɴɢ ⁴Where stories live. Discover now