ʙᴀʙʏ ᴘʟᴇᴀsᴇ ᴅᴏɴ'ᴛ ʟᴇᴛ ᴍᴇ ɢᴏ | sᴇsᴏɴɢ ⁴

Del 15

"DN kommer du?" Martinus sto nede i gangen og ventet på meg. Jeg og han skulle få låne hytta til bestefaren min som lå i nærheten, vi skulle få lov til og være der alene. Alene sammen i en hel helg. Det kom til og bli så perfekt.
Jeg sto oppe i andre etasje og pakket ned det siste. "Dere må kose dere." Hørte jeg bak meg. Jeg ventet ikke at noen kom bak meg så jeg skvat. "Takk Marcus." Smilte jeg. Han sto bak meg og smilte. Jeg smilte jeg også. "Få en klem da." Sa han og åpnet armene sine. Jeg gikk inn i dem og klemte han. "Kos dere." Sa han igjen i det jeg gikk ned trappa ned til Martinus. "Er dere klare?" Smilte Kjell Erik fra bila. Vi nikket og gikk inni den og satte kursen mot hytta.
Da vi endelig var framme, gikk jeg ut og trakk pusten dypt. Hytta lå ved et fiske vann, det var en brygge fra hytta som ledet ned til det, og hytta, det var et stort bygg i tre. Bestefaren min var så å si rik, så han fikk bygd denne hytta. Han og jeg var de som hadde innredet inne. Det var vårt prosjekt.
Men nå hadde jeg ikke vært her på flere år, ikke siden jeg var 9 år gammel. Jeg elsket å være tilbake. Den vakre luften, den fine lyden, det fine utelivet. Det var så mange fine trær som jeg pleide og klatre i. Det var et drømme sted rett å slett. "Hadebra, kos dere masse. Så er det bare ringe hvis det er noe." Smilte Kjell Erik og satte seg inn i bilen og kjørte hjem igjen. Martinus kom bak meg, der jeg sto å så utover vannet. Han tok hendene rundt halsen min. "Hva tenker du på?" Hvisket han i øret mitt. "Hvordan fremtiden vår sammen blir." "Hvordan det?" "Det gikk nesten feil vei for noen dager siden. Jeg døde et øyeblikk, tenk om jeg aldri våknet igjen, tenk om noe slik kan skje igjen. Ten...k..." Martinus avbrøt meg. "Shhhhhjj.. Slapp av, det kommer ikke til og skje igjen, jeg er her. Vi er her sammen."