ʙᴀʙʏ ᴘʟᴇᴀsᴇ ᴅᴏɴ'ᴛ ʟᴇᴛ ᴍᴇ ɢᴏ | sᴇsᴏɴɢ ⁴

Del 18

"Jeg.. Jeg tror jeg bør gå....." Stammet han.
"Jah... det bør du nok" sa jeg og lukket døren bak han og gikk inn på rommet mitt som var nedgravd i esker som sikkert pappa hadde kastet inn til meg. Jeg begynte å pakke ned tingene mine. Minner og ting. Det var helt grusomt. Forferdelig.
Da jeg var nesten ferdig, bare hadde noen småting igjen la jeg meg på senga for en pause. Jeg kunne jo ta resten i morgen. Jeg lukket øynene. Da slo det meg. Jeg sperret opp øynene "MARTINUS" jeg hoppet opp og løp bort til huset deres. Jeg sto på trappa og ringte på. Det var Gerd Anne som åpnet. "Jeg må treffe Martinus. Jeg må inn, beklager." Sa jeg og dyttet henne vekk og ropte av full hals "MARTINUS! MARTINUS! HALO! MARTINUS?" Jeg skrek og skrek. "Martinus er ikke hjemme. Han er i parken." Sa Marcus der han sto i trappa. Han snufset litt. "Takk, jeg må dit." Ropte jeg og løp så fort jeg kunne ut. "Men... DN.." Hørte jeg Marcus bak meg, men jeg kunne ikke svare, jeg måtte til parken. Der, der sto han. Han satt der vi møttes første gang. Jeg gikk bort til han og satte meg ned. "Her var det første møte." Sa jeg og smilte for meg selv og så for meg den dagen. "Jah, det var her alt startet" sa han og så rett fram. Han tok en pause, så fortsatte han. "Å det er best det slutter her også." Jeg snudde meg kjapt bort til han. "HÆ? Hva?"