Jeg så ned i esken og så opp på Martinus. Han var så søt. Tårene samlet seg i øyenkroken min. Jeg bare elsket han. Han ga meg tegn til at jeg skulle ta opp ting og se nøyere på det. Jeg tok opp et bilde. Jeg og han. Vi var så små. Jeg smilte og la det forsiktig ned igjen. Jeg tok opp en bunke med brev, der det var noen det sto fra DN DE (ditt navn ditt etternavn). Jeg smilte for meg selv. Han hadde tatt vare på alle brevene jeg hadde sendt til han. Jeg så ned i esken igjen, jeg tok opp noen brev, det var brev til meg fra Martinus. Jeg så på de. "De klarte jeg aldri å sende. Ta de å les de da du er alene." Jeg nikket og la brevene ned i lomma.
Jeg og Martinus hadde gått igjennom hele esken (esken var fult av minner fra oss to) da Marcus kom inn. "Dereee?" Spurte han og kom stille inn. Vi smile. "DET ER MIDDA! TACO!" Ropte han og hoppet på oss. Yes Taco!!
❤️
Mere?
YOU ARE READING
ʙᴀʙʏ ᴘʟᴇᴀsᴇ ᴅᴏɴ'ᴛ ʟᴇᴛ ᴍᴇ ɢᴏ | sᴇsᴏɴɢ ⁴
FanfictionTror du livet til DN og forholde hennes med Martinus er en dans på roser? Der tok du nok feil. Se hvordan det går i sesong 4.
