ʙᴀʙʏ ᴘʟᴇᴀsᴇ ᴅᴏɴ'ᴛ ʟᴇᴛ ᴍᴇ ɢᴏ | sᴇsᴏɴɢ ⁴

Del 28

Jeg satte der enda, ville ikke åpne øynene. Marcus satte seg ved meg, lizom slik ovenfor meg. "Duu." Sa han og tok hendene mine. "Marcus.. Hvorfor bryr du deg egentlig om meg?" Spurte jeg åpnet øynene mine og så på han. "For du er den mest fantastiske personen jeg noen gang har møtt, og den jeg noen gang kommer til og møte. Smile ditt smitter, og latteren din er elsk. Du er herlig, og jeg kan ikke tenke et liv uten deg. Det hadde vært forferdelig. Jeg hadde savnet deg til at jeg ikke har klart mer. Jeg hadde blitt deprimert. Jeg vil aldri miste deg DN. Da du var på sykehuset, og ingen viste om du kom til og overleve var jeg livredd. Jeg gråt meg i søvn vær eneste dag. Jeg er kjempeglad for at du er her med meg i dag." Jeg smilte til han og snufset litt. Han var så søt. "Men Martinus kommer til og hate deg Macmin." Sa jeg og så på han. "For å være ærlig bryr jeg meg ikke om det. Han er broren min. Jeg og han kommer nok til og bli venner igjen. Det kan jeg love. Jeg vil ha deg i live mitt." Smilte han. Jeg var så glad i denne gutten. Jeg kastet meg rundt halsen hans og klemte han. "Takk Marcus. Jeg er glad jeg har deg."