•MARCUS POV•
Jeg så på DN der hun satt alene på terrassen. Hun så trist ut. Har aldri sett henne så knust før. Ingen visste hvorfor heller. Jeg åpnet døren til det hun satt og trakk en stol for å sette meg ved henne. "DN?" Jeg ventet til hun svarte. Men det gjorde hun aldri. Blikket hennes var festa ut mot gata å deg var så vidt hun blunket. Nesten det eneste som rørtes på henne var tårene som rand. "Hvorfor sitter du her? Hva har skjedd?" Spurte jeg. Hun svarte ikke nå heller. Selv om jeg ventet en ganske lang stund for å få svar også. Hun svarte ikke. "DN.. Si noe." Sa jeg. Da rørte hun så seg. Hun rørte hode sitt mot meg. Maskaraen hennes rand mye, kjempemye. "Jeg møtte henne i dag. Hun fortalte meg alt. Nå er det ikke vits til å prøve no mer. Jeg har gitt opp." Jeg skjønte jo ikke noe av hva jenta preiket om. Jeg trodde det hadde rablet for den stakkars jenta. Jeg hadde jo ikke noe aning om hvem 'hun' var som DN snakket om. "Hvem snakker du med?" DN flyttet hode sitt tilbake til det var fra start av. "DN svar" sukket jeg. Hun hvisket noe som jeg ikke hørte. "Hm?" Hun hvisket litt høyere. "Lisa..."
ESTÁS LEYENDO
ʙᴀʙʏ ᴘʟᴇᴀsᴇ ᴅᴏɴ'ᴛ ʟᴇᴛ ᴍᴇ ɢᴏ | sᴇsᴏɴɢ ⁴
FanficTror du livet til DN og forholde hennes med Martinus er en dans på roser? Der tok du nok feil. Se hvordan det går i sesong 4.
