ʙᴀʙʏ ᴘʟᴇᴀsᴇ ᴅᴏɴ'ᴛ ʟᴇᴛ ᴍᴇ ɢᴏ | sᴇsᴏɴɢ ⁴

Del 17

Hun la ned mobilen på bordet og satte seg ned på huk og tok hodet i hendene. "Hva skjer?" Spurte jeg og tok maten av stekepanna. "Vi må hjem nå." Sa hun og pustet tungt. "DN? Hva skjer?" Spurte jeg igjen. Hun sa ikke noe, bare begynt med å styre å pakke. "DN FORTELL!" Ropte jeg nesten. "Nei ikke nå." Sa hun og tok opp mobilen min. "Hva skal du med den?" "Taxi." Sa hun og trykket koden "1091" hun trykket Nr og ringte. "Hei, vi trenger en taxi til" og så begynte hun og forklare hvor. "kommer om 20 min" hørte jeg damen si. Jeg tok av maten og begynte å spise. Jeg var så sulten. Å dessuten så pakket hun tinga mine uansett. Jeg hadde ikke laget mye mat, så jeg spiste fort. Jeg vasket opp fort også. Det var helt strøkent da DN kom og ba meg om og slukke alle lys og låse døren for taxien kom snart. "Kan du si meg hva som foregår?" Spurte jeg igjen. Hun svarte ikke bare gjorde alt det hun ba meg om. "Taxien er her." Sa hun og satte seg inn. Jeg gjorde jeg også. "DN.. Fortell." Prøvde jeg igjen. Hun svarte ikke bare ba hun som kjørte å kjøre hjemme hos henne.
Under turen prøvde jeg og få henne til og si det, men hun svarte ikke. "DN?" Sa jeg bare, men da skrek hun til meg, "la meg være! Jeg må tenke." Jeg sa ingenting, men skjønte at nå, nå burde jeg tie. "Takk" smilte hun fake da vi var hjemme hos henne. Hun gikk ut og jeg betalte. Hun tok bagasjen sin og min og drog meg med inn til seg. Der så jeg alt. Esker og fra monterte møbler. "DN?" Spurte jeg litt redd.

[DN'S POV]

Øynene til Martinus for rundt i rommet. Det gjorde mine også. Jeg løp inn på rommet mitt. Sunniva satt på sengen min. "Du må pakke, hvis ikke, blir pappa og moren din sur." "Er mamma her?" Spurte jeg. Sunni nikket. Jeg gikk ut i gangen igjen. "Skjønner du nå?" Spurte jeg Martinus som sto og stirret på esker. Han nikket. "Hvor?" Spurte han med tårene fulle av vann. ".... *Sukk* Japan.." Svarte jeg og så ned. Martinus så på meg med enda større øyne. "Du... Du flytter til Japan?" Stammet han. Jeg sukket og nikket. "Når?" "Vi må være ferdigpakket til overmorgen." Sa jeg og så ned.