Fortjener alle tilgivelse?

Kap.1

Hei! Dette er min nye historie og det er veldig koselig av deg å lese den! Håper du liker den! Please kommenter hva du synes! Jeg tror ikke jeg kommer til å bytte på synspunktene! Men kommenter om dere vil jeg skal bytte på synspunktene eller ikke! Kom gjerne med ideer til hva dere vil skal skje!

Jeg satte meg opp i senga etter en forferdelig drøm. Det var rett før vi hadde krasja. Med vi mener jeg meg og broren min Toby. Vi har for å si det sånn ikke kontakt lenger. Jeg vet ikke hvordan han ser ut nå, bare hvordan han så ut for 5 år siden. Det var da pappa stakk fra meg og moren min Chloe og tok med seg han. Han var 15 år da han dro, så det betyr at han er tjue nå. Jeg er 18 år nå og jeg bor midt i byen i Los Angeles sammen med moren min. Vi bor i et stort, hvitt hus med svømmebasseng på utsiden. Hagen er ganske stor med noen frukttrær og noen blomsterbedd med roser i hvit og rød. For å si det kort og greit så har jeg et greit liv nå!

Jeg falt ut av tankene mine da jeg hørte det ringte på. Den velkjente ding-dong lyden runget i ørene mine før den forsvant. Mamma var på jobb så det betydde at jeg måtte åpne opp. Jeg tok på meg joggebuksa og hettegenseren som lå på gulvet ved siden av den myke dobbeltsengen min og trasket ned trappene og ut i gangen. Klokken var 12:54 så jeg hadde sovet ganske lenge. Lurer på hvem det er som ringer på nå. Jeg la hånden på håndtaket, som var kaldt, og presset ned. Det var ikke hvem som helst som sto foran meg da jeg hadde åpnet døren helt. Det var pappa.

Jeg kjente med en gang igjen de blå øynene hans og det tynne brune håret hans, som naboen hadde vært uheldig med en gang da han skulle farge det, og det spesielle smilet hans. Hvis du lurer på hvem farge det blei, så ble det et skjær av lilla for å si det sånn. Jeg trenger vel ikke si mer om hvor rart det så ut. Sånn er det når naboen ikke har noen erfaring med hårfarge...

Jeg visste ikke om jeg skulle være glad eller lei meg, sint eller sur. Hva gjorde han her egentlig? Hvorfor gadd han å vise seg her etter så mange år? Den eneste jeg vil se igjen er Toby. Han er den beste broren du noen gang kan ønske deg. Vi hadde et kjempebra forhold til at vi var søsken. Selvfølgelig tulla vi med hverandre og erta og sånn, men vi fortalte hverandre også hemmeligheter. Og hvis det var en natt jeg ikke fikk sove så kunne jeg bare gå inn å rommet hans og sove der. Han er så snill og omtenksom.

Pappa vekte meg fra tankene med å si: "Please hør på meg, det er noe viktig jeg må fortelle deg." Skulle jeg la han fortelle det som er så viktig til meg? Skal jeg ringe mamma og be henne komme og jage han vekk? Jeg vet egentlig ikke om jeg vil ha noe med han å gjøre etter at han stakk av. Men jeg tok et valg og sa som det var. "Jeg vil ikke ha noe å gjøre med deg, så stikk fra denne eindommen før jeg ringer politiet", skrek jeg til han. "Okei, okei, jeg er på vei til å dra", sa han rolig og snudde seg mot bilen. Han gikk bort til den og satte seg inn, før han kjørte avgårde.

Jeg smalt igjen døra og dro hånden gjennom håret. Hvordan kunne dette skje? Hvordan visste han hvor vi bodde? Hva kommer til å skje videre? Kommer han til å prøve å oppsøke meg igjen? Han må bare forstå at jeg ikke vil ha noe å gjøre med han lenger.

En ting jeg lurer på er om dere vil at det skal være en fan-fic? I så fall må dere kommentere hvilken kjente person det skal være og om dere vil at det skal bli kjæresten, bestevennen osv. Så før jeg skriver videre må jeg ha svar på det! I tillegg vil jeg vite om den var bra og om dere vil at jeg skal skrive videre! Takk for at du leste!