Fortjener alle tilgivelse?

Kap.17

Det blir ikke noe maraton, men jeg skal prøve å legge ut en del på lørdag og søndag også! Og denne kom sent...

Jason vekket meg klokka 10 for å ha skytetrening. Jeg kledde på meg treningsklær og gikk til treningsrommet. "Hei", sa han da jeg kom bort til han. "Hva var det med Aiden egentlig?" spurte han og tok opp to pistoler, en til han og en til meg. Jeg kunne sikkert si hva det med Aiden handlet om. "Venninna mi holdt på med han", sa jeg og himlet lett med øynene. "Og hva skjedde?" spurte han og flirte av meg. "Hu dumpa han da ho fant ut at han var en drittsekk, akkurat som resten av dere", det siste sa jeg lavt på tull. "Høyyy, han er en drittsekk, men det er ikke jeg", sa han og begynte å kile meg. Og tro på meg, jeg er dødskilen. "Stopp!" ropte jeg og la meg ned på gulvet. Han fortsatte å kile meg og jeg rullet fram og tilbake for å få han til å slutte. "Si at Jason er verdens kjekkeste", sa han og kilte meg enda mer. Jeg hylte av latter og prøvde fortsatt å rulle unna han. "Okey, jeg overgir meg", sa jeg og satte meg opp med hendene i luften. Men det han ikke visste var at jeg lurte han. Han sluttet å kile meg og ventet på at jeg skulle si det. I stedet satte jeg meg først opp på huk, så reiste jeg meg opp og løp ut døren. "Kom tilbake", ropte han lattermild og løp etter meg. Hvor kunne jeg gå som han ikke hadde tilgang til låsen? Jeg løp opp trappene og prøvde å komme meg fram til døren til rommet mitt. Jason var bare en meter bak meg så jeg måtte løpe for harde livet. 

Plutselig kjente jeg at Jason kastet seg over beina mine og jeg havnet så lang jeg var på gulvet mens jeg lo. "Du trodde ikke at du var raskere enn meg vel?" spurte han og gliste til meg. "Jeg trodde ingen ting, jeg håpet at jeg var raskere enn deg", sa jeg og reiste meg opp på beina. 

Vi var nede på skyterommet, tror hvertfall at det var det. Det var en dør nede i høyre hjørnet på treningsrommet og så kom du inn hit. Rommet var lydtett så ingen hørte at vi skøyt. Jeg hadde sikkert skutt 20 skudd uten å treffe blinken en gang. Det burde ha gått nå. Igjen kom Jason bak meg og tok tak rundt hendene mine så han holdt pistolen med meg. Igjen var magen hans presset mot ryggen min og jeg kjente pusten hans i nakken min. Pusten min ble tyngre og hjertet mitt banket fortere jo lenger han sto der. Enda han bare hadde stått inntil meg i ett minutt, banket hjertet mitt så fort som det aldri hadde gjort før og jeg svettet i håndflatene. Hva søren går det av meg? Det er Jake jeg er sammen med, ikke Jason. Jeg prøvde å si det til meg selv fler ganger, men det hjalp ikke. Hjertet mitt banket så fort og høyt at det føltes som at han kunne høre at hjertet mitt slo, i hvertfall når han sto så nærme meg. "Hvis du lukker et øye så blir det enkler å sikte og hvis du tar det en beinet frem", sa han lavt i øret mitt og grøsset. Jeg tok det ene beinet frem, lukket det ene øyet, siktet på å treffe blinken, og pang så skøyt jeg. Skuddet traff akkurat på innsiden av blinken, men det brydde jeg meg ikke om. Så lenge jeg traff var jeg glad. Jeg snudde meg og kastet meg inn i en klem med Jason. "Jeg traff", sa jeg og gliste til han. "Ja, gratulerer! Og hvis du øver litt til så treffer du til slutt midten", sa han og klemte meg hardt inntil seg.

Dagen gikk fort unna og i morgen var dagen. De skulle på oppdrag og jeg skulle være hjemme alene. Tenk om det skjedde noe med Toby eller Jake? Og Jason. Jeg ville ikke at det skulle skje noe med Jason heller, jeg begynte faktisk å bli glad i han. Ikke på kjærestemåten i hvertfall. Håpet jeg....