Fortjener alle tilgivelse?

Kap.21

Over 3400 som har lest! Tusen takk, det betyr supermye! Okey, det var rart. Jeg publiserte delen og da hadde den 900 ord og så plutselig skjedde det noe rart sånn at den var under 400 ord?! Så da måtte jeg prøve å skrive resten på nytt...

"Her", sa jeg og la brettet med mat og drikke på fanget til Jake. "Takk for at du hjelper meg", sa han og tok en slurk av glasset med appelsinjuice. "Det er så lite", sa jeg og smilte svakt til han. "Jeg trodde jeg skulle dø", sa han lavt og så først på leppene mine og så inn i øynene mine. "Jeg og", samtykket jeg og satte meg inntil han i senga mi. Jeg lente meg mot han og presset leppene mine mot hans. Det føltes mye mer anderledes enn å kysse Jason. Når jeg kysset Jason så føltes det som at leppene våres passet perfekt, men med Jake så føles det ikke likt. Jeg trakk meg vekk fra Jason. Nei, jeg mener Jake. Hadde jeg sett for meg at jeg kysset Jason? Hva skjer med meg? Det er Jake jeg er forelsket i, tror jeg.

Jeg går ut på gangen og ser at Jason står i døren til rommet sitt. Hvorfor skøyt han Jake? Hvis det er sant som Jake sier da. Jeg går med raske skritt bort til Jason og stiller meg foran han. "Hvorfor skøyt du Jake? Du trenger ikke lyve til meg å si at du ikke gjorde det", sier jeg med en stiv stemme og ser sint på han. "Kan vi ta dette inne på rommet?" spør han og stiller seg til siden sånn at jeg kan gå forbi han. Jeg går raskt forbi han og stiller meg akkurat langt nok unna til at han kan lukke døra. "Hvorfor skøyt du han?" spør jeg igjen og legger hendene mine på hoftene. "Fordi..", han stoppet etter å ha sagt det. "Planen var vel egentlig å drepe han? Var den ikke? Hvorfor vil du drepe han?" spør jeg og sender han et sint blikk. "Fordi..", igjen stoppen han der. "Fordi hva?" roper jeg og slår armene ut til siden. Jeg kjenner irritasjonen boble inni meg.

"Fordi jeg var sjalu", sier han lavt og legger en håndflate på hver av skuldrene mine. Jeg kjenner det kiler litt i magen, men overser det. "Sjalu på Jake? Hvorfor?" spør jeg og ser rart på han. "Ja, fordi han har noe jeg vil ha", sier han og ser intenst inn i øynene mine. Jeg kjenner at irritasjonen forsvinner. "Hva da?" spør jeg og ser intenst tilbake. "Deg", svarer han lavt og trekker meg litt nærmere seg. Meg? Hva mener han med det? Hjernen min går i full spinn. "Meg? Har Jake meg? Mener du som kjæreste?" renner kjapt ut av munnen min. "Ja, han har deg", svarer han kjapt tilbake og trekker meg helt inntil seg. Så nærme at jeg kjenner pusten hans i fjeset mitt. "Og hvorfor er du sjalu på han på grunn av det?" spør jeg og ser rart på han.

"Jeg er dødsforelsket i deg", sier han helt oppi fjeset mitt.  Da glir jeg så inn i øyeblikket at jeg presser leppene mine mot hans og løfter hendene opp i håret hans. Hele kroppen min føles som gelè. Leppene hans går raskt i takt med mine.

Jeg føler den dårlige samvittigheten bygge seg opp inni meg, men jeg klarer ikke stoppe å kysse han fordi det er så godt. Hvorfor føles det så anderledes å kysse Jason enn Jake? Det føles mye bedre å kysse Jason. Var det derfor jeg så for meg at jeg kysset Jason og ikke Jake i stad? Jason drar tunga over underleppe mi så jeg åpner munnen. Det har aldri føltes så godt å kysse noen i hele mitt liv. Ikke at jeg har kysset andre enn Jake etter første gang jeg ble kidnappet. Men for det, det føles så godt. Mye bedre enn med Jake. Hvorfor det? Det er jo Jake jeg er sammen med.

Vi trekker oss fra hverandre når begge to en andpustne. "Du er god", sier han mens han puster tungt. "Takk, tror jeg", sier jeg lavt og kjenner at jeg rødmer. Flott, nå rødmer jeg foran han også. "Det er bra", konstaterte han. "Jeg har hatt lyst til å gjøre det helt siden jeg så deg første gangen", sa han og ga meg en rask klem.

"Hva skal du gjøre med Jake?" spør han nysgjerrig. "Ingenting", svarer jeg raskt. "Du kan gjøre det slutt med han og bli sammen med meg", sier han tryglende. "Nei, det er nå han trenger meg mer enn noen gang", svarer jeg og ser trist på han. "Og jeg synes uansett ikke at det var noe greit gjort å prøve å drepe han for å få meg. Du kunne pratet med meg", sier jeg og fortsetter med det triste blikket. "Ja, jeg er lei for det. Kan du tilgi meg? Kan det noen gang skje noe mellom oss?" spør han trist og ser like trist på meg. "Kanskje, jeg vet ikke", svarer jeg og skal til å gå ut døra, men Jason stopper meg med å ta tak rundt håndleddet mitt. "Men liker du meg?" spør han og ser meg intenst inn i øynene. "Ja, jeg tror det", svarer jeg mens jeg går ut av rommet hans.