Wooah! Ja, jeg var i Finland i går og seinere så fiska vi, så da ble det ikke noe del da. Men nå kommer det. Vi holder på å kjøre til Tromsø, så jeg bruke bare mobildata til å legge ut! Derfor er den ikke så lang...😕
Jeg våknet av at Jake ristet svakt i kroppen min. "Skal du sove hele dagen?" spurte han og kysset meg på kinnet. "Nei, bare nesten", svarte jeg og satte meg opp i sengen. "Skal du bli med ned på stranda?" spurte han og satte seg ned i fotenden. "Nei, tror jeg vil trene igjen egentlig. Litt styrke", svarte jeg og gikk ut av sengen. "Jason skal ikke være med og han er den sterkeste. Så tanken min var at du skulle trene styrke med han. Kanskje han vil trene med deg nå, skal jeg spørre han?" spurte Jake og reiste seg opp av sengen. "Ja, takk", sa jeg og han går ut av rommet.
Jeg kledde på meg treningstøy og gikk ned på treningrommet. Jason sto der i joggebukse og bar overkropp. Skal ikke si han så dårlig ut, for å si det sånn. "Ok, når vi trener må du høre på det jeg sier og gjøre det jeg sier", sa Jason strengt og ser hardt på meg. Jeg nikker på hodet og tar et lite skritt framover. "Begynn med å slå og sparke på punch bagen (tror det heter det)." Jeg går bort og begynner å slå og sparke. Den rører seg så vidt fram og tilbake. "Hvis du slår sånn her i stedet", sier han og viser en annen måte å slå på. Jeg prøver, men får det ikke til. "La meg hjelpe deg", sier han og stiller seg bak meg og holder en arm rundt hver av mine. Han står helt tett inntil meg, så jeg kjenner pusten hans i nakken min og den harde magen hans i ryggen min. "Hvis du vrir armen litt mer så blir det enklere", sier han hest inn i øret mitt og vrir armene våres litt. Så trekker han den litt bakover og slår framover. Magen hans presser seg litt mot ryggen min når han slår armene våres framover og jeg kjenner leppene hans streife skuldren min. Det hadde kilt i bunnen av magen hele tiden, helt fra han skulle hjelpe meg med slaget, men nå kilte det i hele magen. Når han trakk seg fra meg ble jeg nesten litt skuffet.
Jeg hadde dusjet igjen siden jeg hadde trent igjen. Magen min hadde gått rundt hver gang Jason hadde vært i nærheten av meg resten av trening. Hvorfor var magen min sånn? Hvorfor skjer det med meg?
Guttene kom opp fra stranda en halvtime senere. Toby kom opp på rommet mitt med en gang. "Går det bra?" spurte han og satte seg med på senga. "Ja, hvorfor skulle det ikke vært det?" spurte jeg og ser nysgjerrig på han. "Jason, har litt av noen humørsvingninger og jeg var redd at han kanskje hadde gjort deg noe. Også så du litt bekymra ut", sa han og smilte svakt. "Nei, det er ingenting. Og han har nesten ikke vært nære meg en gang", løy jeg. Jo, det var noe, magen min var rar i nærheten av Jason og det er det jeg er bekymra for.
"Skal du ha noe å spise?" spør han og rekker meg en hånd. Jeg nikker på hodet og han tar hånda og drar meg opp av senga.
VOUS LISEZ
Fortjener alle tilgivelse?
FanfictionSynes du alle fortjener tilgivelse? Hvis faren din har stukket fra deg da du var yngre, og han kommer tilbake og forteller en trist nyhet. Noe du trodde aldri kom til å skje. Ville du tilgitt han for at han stakk av da? Hvis det var så ille som en s...