Fortjener alle tilgivelse?

Kap. 26

Unnskyld for at jeg ikke har lagt ut på flere måneder (føles i hvert fall sånn). Det er bare det at det er så masse som skjer i livet mitt, om og om igjen, at jeg ikke klarer å konsentrere meg nok til å skrive. Når man i tillegg da sliter med hva som kan skje videre blir det litt vanskelig. Hvis jeg fortsatt har lesere igjen, så vil jeg takke dere for at dere orker å vente på ny del! Unnskyld igjen!

Alt jeg ville nå var å gå en tur. En lang, lang tur i skogen. Hvorfor ikke? Jeg måtte tenke litt i fred. Helt alene. Utforske steder, steder som jeg kunne være alene. Jeg starte å løpe sikksakk mellom alle trærne, bjørk, furu og andre slags typer. Blandene var grønne og vakre, på sitt beste faktisk. Bak meg hører jeg grener bli knekt på bakken, så jeg stopper og skikker bak meg.

"Jason, er det deg?" spør jeg lavt og ser meg enda nøyere rundt.

Jeg starter å gå videre, men hører igjen skrittene som brekker grener bak meg. Hjertet mitt begynner å hamre fort og håndflatene begynner å svette. Rasket tørker jeg håndflatene på shortsen før jeg går forsiktig forover. Jeg steller meg bak et stort, bredt tre og lener meg litt til siden for å se om det er noen der. Niks, ingen der, ikke en levende sjel. Plutselig spretter Jason ut fra bak en stamme og brøler mot meg. Kroppen min hopper opp på refleks og før jeg rekker å lande hyler jeg: "Fy faen, nå skvatt jeg noe sykt!" Han begynner med en gang å le av meg og sliter med å puste. Jeg må egentlig smile litt av det, for der klarte han å skremme meg skikkelig. Et øyeblikk så klarte jeg faktisk å glemme at jeg var sur på han.

"Hva vil du?" spurte jeg og så irritert på han.

"Du smilte nettopp, kan du ikke smile igjen? Du trenger ikke være sint hele tiden." Han går noen skritt nærmere til han står rett foran meg. "Ting trenger ikke være sånn her", sier han og legger en hånd venstrearmen min og ser meg inn i øynene. 

"Nei, jeg kan ikke smile igjen, og hvert fall ikke for deg. Jeg hater deg, det er sånn det er", sier jeg og snur han ryggen og rister av meg hånden hans. 

"Den gangen var det fire andre gutter og meg. Ikke de jeg er med nå, vi prøver å kvitte oss med de slemme, noe noen ser på som slemt. Det som var er i hvert fall at lederen var obsessed med å kidnappe pene jenter på din alder og skade dem. Han tvang meg til å kidnappe deg og skade deg. Jeg ville aldri gjort noe sånt uten at å bli tvunget til deg, jeg lover.  Og hvis ikke jeg husker feil, så hjalp jeg deg med å rømme! Det er siden den gangen jeg har likt deg. Senere så drepte de andre guttene resten av gjengen og sa til meg at jeg kunne bli med i dems gjeng hvis jeg kunne oppføre meg. Derfor visste de om det, de var ikke med i gjengen. Og broren din har bare vært med noen måneder", sa han desperat og smile et lite smil. 

"Det gir meg jo ekstra grunner til å hate deg, og å ikke hate deg!" Jeg kjente jeg ble litt oppgitt. Jeg ville bare være alene og tenke i skogen, men selvfølgelig måtte han komme.

"Please, gi meg en sjanse til. Jeg lover at jeg skal gjøre det godt igjen og være en god kjæreste!" Det siste sa han veldig lavt, mest til seg selv. 

"Vi er ikke sammen, Jason, men jeg skal prøve å gi deg en sjanse til, så ser vi hvilken vei det går", sier jeg lavt og tuller med fingrene mine.

Jason tar tak rundt midjen min og drar meg helt inntil han. Kropp mot kropp. Før han slipper ut et tungt pust i mens han sier takk. Han strammer hendene sine litt rundt midjen min og drar meg enda nærmere enn det vi var. Det tar ikke lang tid før han plasserer de deilige leppene sine på mine. Når vi først er i gang med et kyss klarer jeg ikke å trekke meg unna. Damn, han er så deilig. Jeg slenger armene mine bak nakken hans og drar dem opp i håret. Tuller med håret hans mens vi kysser for fullt. Leppene beveger seg i en rask rytme og vi er nesten som rovdyr som holder på å spise hverandre opp. Jeg følte meg som et òg.

Jeg trekker meg andpusten bort fra Jason. "Du må virkelig slutte med det der, jeg sa at vi ikke er sammen", sa jeg og så ned i bakken. "Du har jo lyst til å kysse meg, selv om vi ikke er sammen. Jeg ser i hvert fall at dette går riktig vei!" Jeg slår han svakt i armen og smiler for meg selv. Hvis det skal skje noe mellom meg og Jason må jeg gjøre det slutt med Jake.