Fortjener alle tilgivelse?

Kap. 23

Har ikke lagt ut på en stund og det er jeg skikkelig lei meg for! Men takker alle for å ha lest! Over 4650 <3

Jason følger etter meg ned til stua. "Blir du med ut på en strand et stykke unna?" spør han og blander saft i et glass. "Hvorfor går vi ikke bare ned på privatstranden?" spør jeg tilbake og rapper glasset ut av hånden hans. Jeg drikker halve glasset og gir han glasset tilbake. "Fordi vi skal gjøre noe gøy! Og hvorfor gjorde du det egentlig?" spør han og drikker resten selv. "Jeg var tørst vel! La oss dra da", sier jeg og går mot gangen. "Du må ha ta på deg bikini under", ropar han etter meg.

Hva slags bikini vil Jason like meg i? Kanskje en lyseblå? Nei, den er ikke knæsj nok. Den må være så knæsj at Jason legger merke til kroppen min! Hvorfor tenker du på hva Jason tenker om bikinien din? Liker han i det hele tatt kroppen min?

Jeg leiter litt til, til jeg tenker over det. Jason har jo plukket ut klærne mine, så han liker sikkert alle bikiniene! Det var smart tenkt. Men den må fortsatt være knæsj. Bakerst i kurven finner jeg en knæsj rosa bikini. "Den er perfekt", sier jeg til meg selv og hopper av glede.

Jeg finner en shorts og t-skjorte som er fint å ha over den rosa bikinien. Dette kommer Jason til å like vedig godt. Jeg snur meg rundt i speilet og sjekker en siste gang før jeg går ned til gangen hvor han venter. Øynene hans glir over kroppen min, og jeg legger merke til at han stirrer. Av en eller annen grunn liker jeg det, så jeg lar vær å kommentere det. Faktisk så syntes jeg at det er komfortabelt!

Vi setter oss inn i bilen hans og spenner setebeltene. "Hvor skal vi?" hører jeg min egen stemme spørre etter en stund. Jeg hadde egentlig vært i min egen verden. "En strand litt lenger unna", svarer han og ser på meg i sidesynet. Denne gangen føltes det også komfortabelt. Du må bare slutte å like han, du er sammen med Jake. 

"Det varer ikke lenge", hører jeg meg selv si lavt. "Hva da?" spør Jason og kikker fram og tilbake mellom meg og veien mens han venter på svar. Ehh, hva skulle jeg svare? At jeg sa til meg selv at forholdet mellom meg og Jake ikke kom til å vare lenge. "Et utslett jeg har fått på beinet", lyver jeg og klør meg på beinet. "Åh, skal du ha noe salve eller noe til å ta på det når vi kommer hjem?" spør han mens han fokuserer på veien. "Ja, gjerne", lyver jeg og ser ut av vinduet.

Vi går ned mot stranden. Det er litt mørkt siden det begynner å bli kveld. Klokken var kanskje noe med seks. Følelsen av sanden mellom tærne gir meg gysninger. Bare elsker den. Det var nesten ingen her, bortsett fra en gjeng med noen jenter som pratet sammen. De satt ca. midt på stranden og vi gikk i den retningen. Jeg stopper og ser Jason stoppe også. Han snur seg mot meg og smiler en smil som får meh til å smelte. "Hva skal vi?" spør jeg og tar et skritt bakover. "Bare prate med dem! Tenkte at det hadde vært fint for deg å snakke med noen andre enn ss i gjengen", sa han og rakte hånden sin frem til meg. Jeg legger hånden min motvillig inn i hans og vi går hånd i hånd bort til jentene.

"Hei", sier en jente med brunt hår ned til hoftene og brune øyner. Hun har på en blå og rosa bikinioverdel og en shorts. Øynene til Jason går fler ganger over kroppen hennes og jeg kjenner at sjalusien bobler inni meg. "Hei, Amy", sier han og gir henne en lang klem. "Ser du har med deg besøk! Du må være Scarlett", sier hun og smiler et falskt smil mens hun ser på hendene våres som er flettet sammen. "Ja, og du er Amy", sier jeg og sender et falskt smil tilbake. De andre jentene ser opp på meg og smiler ekte smil. Noe sier meg at Amy liker Jason, og siden Jason liker meg, gjør ikke hun det. "Snakk om noe jentegreier mens jeg ordner vannscooteren", sier han og går mot en brygge i utkanten av stranden. Den går noe meter ut i det azur-blå havet. Brygga blir gjenspeilet i det klare vannet og det blir Jason også når han går utover brygga. 

Jeg setter med ned ved siden av en jente med blondt hår til midt på brystkassa. "Sophia", sier hun og smiler til meg. Den kleine stemningen gnager rundt på meg. Før jeg kom hadde de pratet masse. "Så du og McCann er sammen?" spør Amy og ser spydig på meg. "Ja, det er vi", lyver jeg bare for å irritere henne. "Koselig da, men det kommer ikke til å vare lenge", akkurat det samme tenkte jeg om forholdet mitt til Jake, men jeg er ikke sammen med Jason uansett. Jeg bare overser hun og ser bort på bryggen der Jason står og holder på med vannscooteren. Han har dratt av seg skjorta og jeg ser alle tatoveringene hans herfra. Jeg har bare lyst til å gå bort til han og dra fingertuppen min over alle tatoveringene hans. "På tross av at han har kidnappet deg to ganger", sier hun lavt og later som at det var meningen at jeg ikke skulle høre det. Hva søren prater hun om? "Hva?" spretter ut av meg og jeg ser bort på henne. "For noen år siden, du husker vel det?" sier hun med en spydig stemme. Selvfølgelig husker jeg at jeg ble kidnappet for noen år siden, det kommer jeg aldri til å glemme. Men jeg så aldri fjeset på den gutten som tok meg. "Ja", svarer jeg lavt og ser hardt på henne. "Det var han", sier hun og smiler fornøyd for seg selv. Det kunne ikke være sant. Det var ikke sant. Jason ville ha fortalt det hvis det var sant.

"Klar til en tur på vannscooteren?" spør han og legger til et søtt smil. Jeg later som at jeg ikke bryr meg om det hun nettopp hadde fortalt meg, det var jo ikke sant uansett, eller var det? "Ja", sier jeg og følger etter han ut på brygga. Jeg bare overser tanken som ligger i hele hjernen min. Tanken på at det var Jason som hadde kidnappet meg for noen år siden. Hvis det var sant. Jeg spør han når vi kommer hjem. Akkurat nå har jeg lyst til å ha det litt gøy.

Jeg drar av meg t-skjorta og shortsen og smiler til Jason. Øynene hans blir store og studerer kroppen min enda mer enn Amy sin. Kanskje Amy ikke er så ille? Hun fortalte meg jo sannheten, hvis det er sant, selv om det sikkert var for at jeg skulle gjøre det slutt med Jason. Men alt er lov i krig og kjærlighet. Jeg hadde sikkert gjort noe teit jeg også. Han setter seg ned på vannscooteren og hjelper meg ned bak seg. "Holder du rundt meg sånn at du ikke faller av?" spør han og smiler over skulderen sin til meg. Jeg legger armene rundt magen hans og holder meg inntil han.

Han gir gass og kjører raskt ut på vannet, noen ganger rett frem og andre ganger svinger. Jeg slipper hendene som jeg holdt rundt magen hans og holder den ut til siden. Prøver å glemme alt og bare kjenne den deilige vinden piske mot huden min, eller vannet piske mot huden min når jeg faller av vannscooteren. Det kjølige vannet smyger seg inntil kroppen min og gir meg gåsehud. Selv om vannet er litt kaldt, kommer fortsatt den deilige følelsen jeg får av å ha vann inntil kroppen min. Den store hemmeligheten jeg har så lyst til å løse, selv om den kanskje handler om Jason.

Jeg holder meg litt under vann før jeg svømmer opp sånn at jeg har hodet over vann. "Jason!" roper jeg til han mens jeg hiver etter pust. Han hadde stoppet en meter unna og lo. "Hjelper du meg opp?" spør jeg og holder hånden opp foran han. "Da blir jo jeg våt", sier han og smiler ertende til meg. "Det er dumt for deg", sier jeg og rekker han tunge. Han hjelper meg opp på vannscooteren og jeg passer på å klemme meg ekstra hardt inntil han.

Håper dere likte delen! Please vote og kommenter for da får jeg vite hva dere synes!