Fortjener alle tilgivelse?

Kap. 27

Jeg banker forsiktig på døren til rommet til Jake. Døren åpner seg opp og han smiler når han ser meg. Han drar meg inn til et kyss, men jeg viker unna. "Hva er det?" spør Jake og ser usikkert på meg. Jeg går et skritt vekk fra han og ser meg rundt på rommet hans. Et normalt guttete rom, faktisk. "Hva er det, Scarlett? Du gjør meg nervøs", sier han og klør seg i nakken med høyrehånden.

"Jeg er lei for det, Jake, men vi kan ikke være sammen lenger", sier jeg og ser han inn i øynene. De begynner å fylle seg med tårer som tar seg sakte, litt etter litt, ned langs kinnene hans og danner en liten dam på parkettgulvet hans. "Hvorfor?" spør han med en kvalt stemme. "Jeg har ikke følelser jeg burde hatt når jeg kysser deg, men det", stemmen min forsvinner i halsen på meg. "Men hva?" Han slår svakt ut med armene og øynene mine begynner å fylle seg med tårer dem også. Jeg blunker dem raskt vekk og konsentrerer meg om det jeg holder på med.

"Men det har jeg når jeg kysser han, kysser Jason. Ikke tro at jeg aldri har likt deg, for det har jeg, men det har alltid vært annerledes med Jason. Det er ikke din feil", sier jeg og tukler med fingrene mine. "Den idioten stjeler deg fra meg, han tvinger deg sikkert til å gjøre det slutt med meg", sier han og får sinte øyne. "Nei, Jake! Jeg liker han faktisk, kanskje jeg har gjort det en stund også", sier jeg og ser alle steder bortsett fra han. "Du kan bare  si det, du har aldri elsket meg", han ser skuffet og sint på meg. "Jo, jeg har det, og uansett hva kommer jeg alltid til å være glad i deg, bare ikke mer enn som en venn. Det må du forstå hvis du elsker meg", sånn slutter jeg det og går ut av rommet hans.

Jeg slenger håndflatene mine opp til kinnene mine og puster tungt ut. Føttene mine stabler jeg bortover. Gulvet knirker litt under føttene mine mens jeg går bortover den rolige gangen. Egentlig alt for stille til at det bor fem gutter her, men resten av guttene er sikkert nede å spiller videospill eller noe sånt!

Jeg går inn på rommet mitt og skvetter når jeg ser bevegelse på sengen. "Jason, du skremte meg", sa jeg og lukker døren forsiktig bak meg. "Så... Har du gjort det slutt med han?" spør han med en gang og ser nysgjerrig på han. "Ja, han trodde at jeg aldri hadde likt han, at jeg hadde løyet hele tiden. Han ble drit sint og trodde at du stjal meg fra han. Altså du gjør jo på en måte det", sier jeg kjapt, nesten som at det renner ut fra munnen min. "Jeg stjeler deg ikke, det var jo du som gjorde det slutt med han fordi du liker meg", sier han rolig og klapper på fanget sitt for å få meg til å sette meg ned. "Det er faktsik sant, Jason!" Jeg snur meg rundt på fanget hans og kysser han forsiktig på leppene.

Noen som vil bytte sitt liv mot mitt? Ikke at det er så mye bra med det... Bare send en melding hvis dere søker en venninne å chatte med <3 Kan alltids trenge en jeg!

Skal prøve å få en ny del ut snart siden det er to måneder siden jeg skrev sist... Utrolig hvis det fortsatt er noen som leser...