Fortjener alle tilgivelse?

Kap.2

Okey, da har jeg bestemt meg. Det skal være en Jason McCann fan-fic. Han kommer snart inn i historien!

Solen skinte inn på rommet mitt, og rett inn i øynene mine da jeg åpnet dem. Raskt lukket jeg dem igjen og la hånden over øynene for å skjerme for solen. Det var kjempevarmt og passet perfekt til årstiden som vi var i. Vi var midt i sommerferien. I dag hadde noen venner spurt om jeg ville bli med på stranda og jeg svarte ja. Jeg elsket å være på stranda. Kjenne den varme sanden smyge seg mellom tærne mine når jeg tråkket i den, og det kjølige vannet som lurte seg rundt meg som en hemmelighet. Hedigvis så det ut som det kom til å bli kjempevarmt i dag, og det var jeg glad for.

Jeg reiste meg opp fra sengen og subbet inn på badet mitt. Et stort rom med hvite fliser på gulv, tak og vegger, et boblebadekar, en dusj, do og en vask. For ikke å glemme skapene med håndklær og sminke  og sånt. Jeg lukket døra bak meg og gikk bort til badekaret. Hvor deilig hadde det ikke vært med en deilig bad med bobler nå. Vannet sildret nedover når jeg skrudde det på, og det begynte å fylle det tomme badekaret og fylte det med hemmeligheter. Jeg var fortsatt overrasket over det plutselige besøket pappa kom med i går. Hva er det han egentlig vil snakke med meg om? Burde jeg prate med han? Nei, absolutt ikke. Jeg burde si til mamma at han var her. Det er det jeg skal gjøre. Jeg skal si det til henne etter et deilig bad, da kan hun hjelpe meg med å finne ut hva jeg skal gjøre. Eller for så vidt finne ut hva begge skal gjøre. Men nå skal jeg ikke tenke mer på det akkurat nå, nå skal jeg bade.

Jeg dro genseren raskt over hodet og så det store arret på magen min som var noen år gammelt nå. Ikke noe jeg vil tenke mer på nå. Jeg trakk buksa ned beina og tråkket ut av den. Resten av klærne tok noen sekunder å dra av seg før jeg tråkket ned i badekaret som var fylt med deilig, varmt, rykende vann nå. Jeg skrudde av vannet sånn at det ikke skulle renne over kanten og flyte utover hele gulvet. Det er det siste jeg gidder å gjøre, å tørke masse vann opp fra gulvet. Når jeg satte meg ned kjente jeg at jeg ble fylt opp med nye krefter. Mer energi. Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt der, men det var ganske lenge. Det vet jeg fordi jeg begynte å få skrukkete hud. Jeg tok ut et blått håndkle av skapet og tørket meg, før jeg surret det rundt kroppen min. I et annet skap fant jeg undertøy, det var blått det også, og kom fra Victoria's secret. Jeg dro det på meg mens jeg tenkte på hva Victoria's secret hadde blitt kalt hvis hemmeligheten til Victoria ble avslørt. Eller er det egentlig ingen hemmelighet? Skulle de liksom kalt den Victoria has no secret anymore eller noe sånt? Det høres jo bare dust ut.

Jeg trasket ut av badet og bort til det høye og brede klesskape mitt. Det var alt fra undertøy til vesker og sko der inne. Jeg fant en lyseblå sommerkjole som gikk ned til knærnene og et par pene, lette sko som passet til kjolen. Først tok jeg på meg kjolen og etterpå skoene. Før vi skulle på stranda skulle vi møtes hos Erin. Når jeg tenkte over det skjønte jeg egentlig ikke hvorfor jeg hadde badet før jeg skulle på stranda. Jeg tok fram en strandbag og pakket ned bikini, solkrem, håndkle, solkrem og et blad. Nå var jeg klar til å dra. Ops, jeg må ikke glemme mobilen min. Jeg tok tak i den og gikk ned på kjøkkenet og slang fram en brødskive med smør og ost og begynte å spise. Samtidig som jeg spiste gikk jeg ut og låste og satte meg i bilen.

Jeg parkerte på utsiden av huset til Erin som kom løpende ut døra da jeg åpnet døren til bilen. "Scarlet, som jeg har savnt deg. Vet du at jeg har møtt en ny gutt?" ropte hun og slang meg inn i en klem. Hvis du lurte så er hun den guttegærne. Jeg holder meg langt unna gutter for jeg tror ikke noen er til å stole på. Ikke etter det som skjedde for noen år siden. Ikke at vi var sammen, men det var en gutt som gjorde det mot meg og det er nok. Bak henne kom Alyssa løpende og kastet seg inn i en gruppeklem og ropte: "Hun har pratet om den gutten helt siden jeg kom. Jeg tror han het noe med Aiden eller noe sånt!" Jeg bare gliste til Cassidy da hun kom løpende til sist og kastet seg inn i gruppeklemmen. "Klemt jente", ropte jeg når de klemte meg flat midt i klemmen. De trakk seg litt unna meg og smilte stort. "Jeg må bare skifte sånn at vi kan dra på stranda", sa jeg og dro bagen ut av bilen og gikk inn i huset. Nå er jeg så klar for stranda! Jeg løp inn på bade til høyre i gangen og skiftet kjemefort. De andre jentene ventet på meg på utsiden da jeg kom ut. "Hvem sin bil skal vi kjøre?" spurte Alyssa og så på de fire bilene. "Vi kan sikkert ta min", sa jeg og begynte å gå mot bilen min. Den hadde ikke tak, så den var deilig å kjøre i denne varmen. Vi hoppet inn i bilen med meg og Alyssa foran og Erin og Cassidy bak. Jeg begynte å kjøre og håret blåste til alle kanter siden jeg hadde latt det henge løst. Det var så deilig å kjenne vinden piske håret mitt bakover når vi kjørte og tørket håret mitt etter badet jeg tok. Det blir uansett snart vått igjen. Mens vi kjørte pratet Erin om den nye gutten hun hadde møtt og Alyssa om hvor lei hun var av å høre alt om den gutten. Egentlig en helt normal biltur for oss jenter. Det var deilig å være sammen med dem igjen etter at alle tre hadde vært på ferie i syden unntatt meg. "Vet dere hvor deilig det er å ha dere tilbake?" spurte jeg og avbrøt praten om Aiden. "Jepp, det vet vi", sa alle i kor og vi lo sammen.

Vi var kommet fram til stranden og lagt oss på håndklærne for å sole oss. Plutselig fikk jeg en ball i hodet. Den var ikke hard, men heller ikke myk. Det gjorde ikke vondt da. "Unnskyld", hørte jeg en guttestemme si mens jeg så opp på gutten som løp etter ballen. Det var noe kjent med han. Akkurat da han snudde seg og vi fikk øyenkontakt så jeg hvem det var. Begge to gispet av forbauselse og de andre jentene så spørrende på oss. De hadde aldri møtt han før, men det hadde jeg. Mange ganger.

Da var det ny del ute! Hva synes dere om at det skal være en Jason McCann fan-fic? Det var ingen som svarte på forige del så jeg bare valgte! Håper dere fortsetter å lese! Det blir bedre, det lover jeg!