Fortjener alle tilgivelse?

Kap.22

Ja, da var første skoledag for i år ferdig! Deilig å være tilbake, men kommer ikke til å ha like mye tid til å skrive deler til der :-(

Først når jeg går inn på rommet mitt litt senere, og jeg ser Jake ligge der, kjenner jeg at skyldfølelsen gnager mot huden min, som irriterende mygg. Hvorfor klarer jeg ikke å holde meg unna Jason? Jeg vet at jeg sa til Jason at det var nå Jake trengte meg som mest, og at jeg derfor ikke kommer til å gjøre det slutt med han, men hva om jeg trenger Jason?  

 "Hva tenker du på?" spurte Jake og skremte meg ut av tankene mine. "Bare på hvor mye jeg savner moren min", løy jeg. Altså jeg savnet moren min, men jeg løy om at det var det jeg tenkte på. "Savner du ikke faren din?" spurte han og klappet ved siden av seg i senga mi. "Jeg ble jo aldri så godt kjent med han, men jeg savner jo selvfølgelig å ha en far", sa jeg og satte meg ned ved siden av han. "Du vet at jeg elsker deg, ikke sant?", spurte han og kysset meg på kjeven. "Ja, jeg vet det", svarte jeg og kjente de irriterende myggene gnage inni meg. Det føltes ut som at hele kroppen mine var full av mygg,  så jeg klarte ikke å si at jeg elsket han tilbake. Eller er det fordi jeg ikke elsker han?

Han kysset meg en gang på kinnet før han kysset meg på munnen. "Vi skal være sammen for alltid", sa han og tok hendene mine inn i hans og kysset på toppen av begge to. Jeg bare nikket på hodet og klarte ikke si noen ting. "Er det noe galt?" spurte han og så meg med de søte blå øynene inn i mine. "Nopp, absolutt ingenting, alt er fint med meg! Fint, fint! Alt går så bra som det kan gå", alt bare rant ut av munnen min og han kikket mistenkelig på meg. Alt gikk absolutt ikke så fint, fint som det kunne gå... Og alt det som rant ut av munnen og  hva det var som rant ut av munnen min avslørte at det var noe. Er det mulig Scarlett? Hold munnen lukket noen ganger.

"Hva er det, Scarlett?" spurte han og slapp den enehånden min og la den på skulderen min. "Ikke noe spess", sa jeg kjapt. Fint... Jeg sier aldri spess. Jeg vet ikke om han vet det eller om jeg kanskje har sagt det en gang eller no, men jeg håpet at han ikke visste det. "O-okey, men du må vite at du kan si alt til meg", sa han og kysset meg lett på leppene.

Til og med at jeg har vært utro? At jeg har klint med Jason? Han som skøyt deg, faktisk! Og vet du hvorfor? Det var fordi han var sjalu på deg på grunn av at du har meg. Han er dødsforelsket i meg, og jeg begynner å lure på om jeg er ganske forelsket i han selv. Og jeg er sammen med deg, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg tenker på om at jeg kanskje jeg skal gjøre det slutt med deg... Går det greit, eller?

Nei, det det kunne jeg ikke si. "Ja, jeg vet det", svarte jeg når jeg kom på at han hadde stilt et spørsmål. "Men jeg må gå", sa jeg og gikk mot døra. Da jeg åpnet døra stanga jeg inn i Jason som sto med hodet lent mot døra. "Hva søren driver du med?" spurte jeg og lukket døren bak meg. "Lyttet til hva du sa til Jake", innrømte han med en gang og reiste seg raskt opp. "Hvorfor gjorde du det?" spurte jeg og gikk mot trappen. "For å høre om du ombeste deg og gjorde det slutt med han", hva søren skjer med at han skal være så åpen da? "Er du syk eller noe?" spør jeg og flirer litt. "Nei, hvorfor lurer du på det?" spør han kjapt og legger en hånd over skuldrene mine. "Fordi du er så ærlig. Først sa du at du var forelska i meg, og så innrømmer du at du har lyttet til en privat samtale og hvorfor. Skal ikke du være skummel og sånn? Det er det jeg har hørt om deg, men jeg har aldri sett den siden av deg", sier jeg og smiler svakt til han. Jeg dytter armen hans ned og jogger ned trappa. "Det er fordi jeg ikke vil vise den siden til deg. Jeg vil at du skal ha et godt inntrykk av meg og like meg", sier han og smiler ett sexy smil til meg. "Jeg tror det har funket."