Fortjener alle tilgivelse?

Kap.10

Jeg lå i sengen i mitt nye hjem. Huset som jeg deler med Toby, Jason, Mike, Jake og han gutten jeg fortsatt ikke vet navnet på. Litt rart egentlig. Toby satt ved siden av meg og holdt meg i hånden. Han hadde spurt meg om masse, men jeg orket ikke å prate til noen om noe. Jeg lå bare i sengen og stirret i taket, mens han bablet om at dette var grunnen til at de hadde tatt meg med hit. For å være trygg. Han hadde også sagt at jeg hadde vært borte i en måned, jeg trodde jeg bare hadde vært der i en uke. Jeg lengtet bare etter en lang dusj, eller nei, et bad, så jeg gikk bort til døren og låste den opp på fingerscanneren. Toby kikket på meg mens jeg gikk inn på badet og lukket igjen døren.

Ryggen min sklei nedover døren fordi jeg var så sliten. Kroppen min verket og hodepinen slo. Mat hadde jeg spist da jeg kom hjem. Ikke akkurat så mye, men en halv brødskive, jeg hadde ikke lyst på mer. Kroppen min verket mens jeg reiste meg og og skrudde på vannet i badekaret. Jeg kledde av meg alle klærne og satte meg i badekaret når det var fult nok. Nok en gang listet hemmelighetene rundt meg, og gjorde meg mer avslappet. Det var deilig med et bad selv om det sved i alle sårene på hele kroppen min. Det gjorde kroppen min avslappet, men samtidig spente den seg siden deg sved så mye.

Jeg satt i sengen min med en joggebukse og en hettegenser på. Jake kom inn i rommet med et fat med mat på. Han rakte det bort til meg, men jeg ristet på hodet. "Kan du please prate? Jeg er bekymret for deg", sa han og smilte svakt til han. "Ja, jeg kan prate, men jeg har ikke lyst", sa jeg med den hese stemmen min. Han satte fra seg brettet på nattbordet og satte seg ved siden av meg på sengen. "Hvorfor løp du fra meg når vi hadde kysset?" spurte han.

Skulle jeg svare han ærlig? Det er jo ikke noe vits i å lyve. "Jeg stoler ikke på folk. Spesielt ikke gutter. Og hvertfall kriminelle", sa jeg og så han trist inn i øynene. Det var jo ikke hans feil at jeg ikke stolte på gutter. Øynene han fikk magen min til å krible. "Altså jeg skjønner jo at du ikke stoler på kriminelle, og vi ble jo nettopp kjent med hverandre og kysset første dagen. Men hvorfor stoler du spesielt ikke på gutter?" spurte han. Skulle jeg si det? Ja! "For 4 til 5 år siden ble jeg også kidnappet. Alle sammen var gutter og de var fem stykker; akkurat som dere. Det er bare derfor. Jeg ble kidnappet av gutter og derfor hater jeg gutter. Og så ble jeg kidnappet av dere, som egentlig skulle hjelpe meg, men da ble jeg kidnappet av broren til Jason. Så jeg har på en måte blitt kidnappet 3 ganger og det er som et mareritt. Dette arret er fra jeg ble kidnappet første gangen", sa jeg og løftet opp genseren og pekte på arret. Jeg så et utrykk komme opp på fjeset hans. "Hva er det?" spurte jeg og dro ned genseren min. "Ingenting", svarte han kjapt. "Sikker?" spurte jeg usikker. "Ja", svarte han, men jeg hørte at han løy. "Vi har lagt til fingeravtrykket ditt på dørene som går greit og her er mobilen din", sa han og holdt mobilen fram foran meg. Jeg tok den i mot og låste den opp. Jeg hadde ikke fått noen meldinger og ingen hadde ringt. "Hvor har dere sagt til mamma at jeg er?" spurte jeg nysgjerrig og han fniste litt. "Det er ikke så viktig, det viktige er at du har det bra", sa han søtt og smilte stort. "Men hva skjer mellom oss? Jeg kan få deg til å stole på gutter? Eller i hvertfall stole på meg", sa han og så forventningsfullt på meg. "Okey, vi tar det som det kommer", sa jeg og smilte svakt til han. Han dro meg inn i en klem og kysset meg på kinnet. "Fint, for jeg liker deg virkelig", sa han og rødmet. "Jeg liker deg også", sa jeg og rødmet jeg også. "Bra", lo han og reiste seg opp. "Blir du med ned?" spurte han og holdt hånden frem foran meg. Jeg tok tak i den og nikket på hodet.

Har dere noen ideer til hva som kan skje videre? Har litt skrivesperre så det hadde vært kjempefint om noen kunne sendt noen ideer på melding! Hvis det kommer tre ideer skal jeg kanskje skrive ny del i morgen ! Vote og kommenter!