Fortjener alle tilgivelse?

Kap.16

"Han døde", sier han lavt og hopper opp på brygga. Vannet renner nedover magen og beina. Det føles som at alt inni meg går i tusen biter. Før det føles som at jeg skal slutte å puste hopper jeg opp på brygga. Tårene renner og jeg starter å hulke. Raskt trekker Jason meg inntil seg og jeg gråter inn i brystet hans mens han har armene rundt meg. Hvorfor måtte dette skje? "Går det bra?" spør Jason og drar hånden sin over håret mitt. Om igjen og om igjen. "Nei, jeg har nettopp funnet ut at faren min har dødd, og at broren min ikke fortalte det til meg", hulker jeg fram og ser opp på han. "Det kommer til å gå bra", hvisker han inn i øret mitt og legger hendene sine på skuldrene mine. "Burde jeg ha tilgitt han?" spør jeg og ser han trist inn i øynene. "Jeg vet ikke, men du må ikke tro at det er din feil, det var kreftens skyld", sier han og klemmer meg igjen. 

Vi går inn og setter oss på kjøkkenet. "Lyst på noe å drikke?" spør Jason mens han står med kjøleskapsdøren åpen. "Et glass med cola", sier jeg med den hese stemmen jeg fikk av å gråte. "Et glass med cola skal bli", sier han med servitørstemme og heller cola grasiøst opp i et glass og setter det på benken foran meg. Jeg må le av servitørstilen hans når han heller cola. "Hva er så morsomt?" spør han og ler sammen med meg. "At du leker servitør, er det det du skal jobbe med når du blir stor?" spør jeg og ler enda mer. "Ha ha, jeg er stor", sier han og rekker tunge på tull.

"Hvor gammel er du egentlig?" spør jeg nysgjerrig når jeg har stoppet å le. Kanskje han er like gammel som meg? 18, altså! "Hva tror du?" spør han og retter opp ryggen mens han ser forventningsfult på meg. "Ehh", er det eneste jeg kan få ut. Han ser kjempekjekk ut der han står rett i ryggen og hendene i kors over brystet. "Ehh er ikke en alder hvis du lurte", sier han og ler av meg. "Kanskje 18", sier jeg og han starter å le. "Hva er det du ler av?" spør jeg og klarer ikke holde tilbake latteren selv. "Tror du jeg er 18?" spør han og ser granskende på meg. "Ja, er det noe galt med det? Er du yngre? Kanskje 17 eller eldre, kanskje 19?" spør jeg og smiler til han. "Nopp", sier han og smiler tilbake. "Hvor gammel er du da?" spør jeg og tar en slurk av colaen min. "20", sier han og jeg kjenner at jeg blir helt rød. Jeg hadde først gjetta 18, så 17 og til slutt 19, men han var ingen av delene. Han var 20. Kleint. "Hvor gammel tror du jeg er da, Jason?" spør jeg og ser forventningsfull på han. "Jeg vet at du er 18, Scarlett", sier han og poker meg i skulderen. 

Jeg drakk opp colaen og reiste meg opp. "Hva skal du?" spør Jason og smiler til meg. "Noe som alle andre enn oss to gjør i dette huset, sove", sier jeg og gliser til han. "Åh, ja det kan være smart! Blir skytetrening i morgen", sier han og begynner å gå foran meg opp trappen. "Åh", sier jeg og føler meg nervøs for i morgen. "Okey, dette er et random spørsmål, men hva heter han siste gutten i gjengen som jeg ikke har pratet med?" spør jeg og ser nysgjerrig på Jason. Det ser ut som han blir litt lei seg når jeg spør. "Liker du han eller noe?" spør han med det triste blikket. Var det derfor han var lei seg? Han trodde jeg likte den andre gutten og uansett er jeg sammen med Jake. "Nei, jeg bare lurte og jeg er faktisk sammen med Jake. Det kysset betydde ingenting", sier jeg litt frekt. Men når jeg sier at kysset ikke betydde noe føles det som at hjertet mitt sier noe annet.

"Han heter Aiden", sier han. Aiden, hvor var det det var kjent fra? Ja, det var den nye gutten Erin hadde møtt. Er det han samme? Det finnes jo mange Aiden-er. "Hva er etternavnet?" spør jeg og ser nysgjerrig på han. "Cruz, har det så mye å si?" spør han og jeg skjønner med en gang at det var den samme. Jeg hadde ikke fulgt med i samtalen så mye, men jeg hadde fått med meg at han het Aiden Cruz og var 19. "Er han tilfeldigvis 19?" spør jeg og låser opp døren til rommet mitt. "Ja, hva er greia?" spør han og følger etter meg inn på rommet. "Ikke no spess", sier jeg kjapt og trekker fram mobilen. "Men det hadde vært fint hvis du kunne gå ut av rommet mitt så sees vi i morgen", sier jeg og han går sakte ut døren og lukker den bak seg. 

Hei, jeg må prate med deg, sender jeg på melding til Erin.

Sekunder senere så ringer Erin. "Hvordan har du det på ferie med kjæresten din?" spør hun. Er det det dem har sagt til mamma. At jeg er på ferie med kjæresten min? "Ja", lyver jeg og må smile av den dårlig ideen på hvor jeg var henn. "Kult, hva var det han het igjen? Jason?" sa hun kjapt. Selvfølgelig hadde han sagt at han var kjæresten min. Det var jo han som hadde sagt til mamma hvor jeg var, og jeg var jo ganske sikker på at han likte meg. I tillegg så var jeg ikke sammen med noen da. Tenk at han sa at vi var sammen. Så søtt. Hva er det jeg tenker på? "Ja, Jason", svarte jeg og satte meg ned i sengen. "Så søtt, og du hadde ikke en gang fortalt at du hadde noen kjæreste. Var det derfor det ikke ble noe date mellom deg og Toby?" spør hun og jeg skjønner at hun smiler for seg selv. "Du må love å ikke si det jeg skal si til deg nå til noen", sier jeg og venter på at hun skal svare. "Lover." "Toby er broren min, han var med pappa da han stakk for noen år siden. Ikke bli sur for at jeg ikke fortalte det til dere", sier jeg lavt og jeg hører at Erin blir overrasket. "Okey, det hadde jeg ikke forventet meg", sier hun lett. "Er du ikke sur?" spør jeg henne forbauset. "Noen ting må man ha lov til å hold for seg selv", sier hun med den vennlige stemmen jeg erså glad i. "Og en ting til, vær forsiktig med Aiden", sier jeg enda jeg ikke vet hvordan jeg skal forklare. "Jeg slutta det med han med en gang jeg fant ut at han var en drittsekk."