Fortjener alle tilgivelse?

Kap.20

Takk for over 2800 reads! Det betyr mye <3

Det rant masse blod fra et skuddsår i magen. Plutselig datt han sammen på gulvet og jeg løp bort til han. "Herregud, Jake går det bra?" spurte jeg og klappet han svakt på kinnet for å holde han våken. Han hadde mistet så mye blod.

"Det var Jason", sa han med en så svak stemme at jeg nesten ikke hørte han. Hva med Jason? Det er vel ikke han som har skutt Jake? Aldri i livet. Hvorfor skulle han gjort det. Så kommer jeg på at Jake holder på å dø på gulvet på rommet mitt. Det så hvertfall sånn ut. Jeg løper ned på kjøkkenet der Toby sitter med Jason, Aiden og Mike og spiser frokost.

"Kom nå, Toby! Få den ræva i gir og pell deg opp på rommet mitt!" roper jeg og alle spretter opp på beina. Jeg setter i gang å løpe opp trappene med Toby hakk i hæl. "Hva skjer?" spør han mens jeg låser opp døren til rommet mitt. Jason hadde fulgt med opp trappene og sto å så på oss fra toppen.

Jeg dyttet Toby inn på rommet mitt om lukket døren hardt igjen bak meg. "Han har blitt skutt", sier jeg til Toby og setter meg på kne ved siden av Jake. Øynene hans er fortsatt litt åpne og han puster. Toby drar først av t-skjorta til Jake og så av sin egen. Jake sin kaster han en plass på gulvet og sin egen bruker han til å stoppe blødningene.

"Du har tilgang til rommet mitt. Inne på badet så ligger det en rød mappe inne i skapet over vasken, og i den er alt jeg trenger", jeg startet å gå ut av rommet mens han fortsatt snakket, men når han var ferdig løp jeg inn på rommet han og inn på badet. Var det skapet under vasken han sa? Jeg åpnet det, men der lå det bare håndklær. Kanskje oppe? Jeg reiste meg fort opp og åpnet og der lå den.

Raskt tok jeg tak i den røde mappa og løp ut av rommet og inn på mitt eget. Jeg kastet mappa til Toby og satte meg ned på gulvet ved siden av Toby. "Du må holde deg våken", sa jeg til Jake og ga han et ømt kyss på leppene. Øynene hans åpnet seg litt mer og han stirret meg inn i øynene, som at det var siste gang han kom til å se meg i øynene og det kysset jeg nettopp ga han kom til å bli det siste han kom til å føle.

I mellomtiden mens jeg hadde kysset Jake og stirret han ikke i øynene hadde Toby funnet fram pinsett. "Nå kommer det til å gjøre vondt?" sa jeg til han da Toby skulle til å stikke pinsetten ned i skuddsåret for å ta ut kulen.

"Jeg bryr meg ikke om hvor mye vondt jeg må føle så lenge jeg får være med deg", sa han og smilte det beste han klarte til meg. Det er noe av det søteste noen noen gang har sagt til meg. "Mener du det?" spurte jeg og hjertet mitt banket raskt. "Absolutt, jeg elsker deg", sa han og la hånden forsiktig på låret mitt. "Elsker deg og", sa jeg og kysset han enda en gang på leppene.

Akkurat da begynte Toby og pirke med pinsetten i såret og han lagde grimaser. Jeg tok den ene hånden hans i mellom begge mine og dro tommelen fram og tilbake på hånden hans. "Det kommer til å gå bra", sa jeg og fikk øyenkontakt med Jake igjen. Øynene hans var fylt med kjærlighet. Kjærlighet for meg.

"Har den", sa Toby og dro kulen raskt ut. Jake ynket og krøllet seg i smerte samtidig som han gjorde noen festlige grimaser. Han satte på et stort hvitt plaster over skuddsåret og så på meg. "Kan du løfte han litt opp sånn at jeg kan surre bandasjen rundt han?" spurte han og rullet ut masse bandasje. Jeg nikket på hodet og løftet Jake forsiktig opp fra gulvet, akkurat høyt nok til at Toby kunne surre bandasjen rundt. "Sånn", sa Toby og jeg la Jake forsiktig ned på gulvet igjen.

"Kommer han til å klare seg?" spurte jeg og kikket på Toby. "Ja, jeg er ganske sikker på det. "Du kommer til å klare deg", sa jeg lavt til Jake og kysset han på pannen. "Jeg kommer til å klare det for deg", sa han og smilte svakt til meg. "Jeg skal bare løfte han opp i senga", sa Toby og dyttet meg litt til side. Toby tok tak under Jake og løftet han opp og la han i senga. "Jeg tror ikke du burde fortelle noen at han er her", sa Toby mens han gikk bort til døra. "Nei, hvertfall ikke Jason. Jeg tror det var han som skøyt han Jake."

Prøvde å få til litt lenger del enn vanlig<3