Fortjener alle tilgivelse?

Kap.18

De sto i døra klare til å dra. Det var kjempevarmt, kanskje 30 grader. "Kan dere please ordne sånn at jeg kan gå ut? Jeg har bar lyst til å dra på stranda", maste jeg og lagde furteleppe. "Nei", sa Jason strengt. "Vær så snill, jeg lover å ikke rømme", sa jeg og lagde valpeøyner. "Okey", sa han og ordnet fingerscanneren til å ta i mot mitt fingermerke også. Det var jo ikke så vanskelig. Jeg hadde sett for meg at han ble kjempesur. "Vær forsiktig", sa Jake og kysset meg raskt på leppene. "Ja, lover", sa jeg og smilte svakt.

Jeg lå på stranden og solte meg. Noe jeg hadde gjort siden de dro for snart 3 timer siden. Tiden gikk fort når man var på stranda, og man kan si det sånn at jeg sovnet. Så jeg våknet nå nettopp og snudde meg rundt sånn at jeg lå på ryggen. Jeg hadde jo blitt ganske brun på ryggen nå, så jeg burde jo få litt farge på magen også. Da jeg hadde ligget på ryggen i kanskje to minutter hørte jeg bilen til guttene kjøre inn i gårdsplassen. Raskt dro jeg på meg t-skjorta over bikinien og løp opp til bilen. Da så jeg at det bare var fire av dem. Hvem var det som ikke var med? Og hvor var det personen? Jake. Alle unntatt Jake kom ut av bilen. Herregud. Hva søren har skjedd?

"Hvor er Jake?" spurte jeg når Jason stilite seg foran meg. "Han måtte bare ordne noe", sa han med en nøytral stemme som ikke fortalte meg om han løy eller ikke. Hvis Jason sa at han bare ordnet noe, så gjorde han sikkert det. Jeg tror ikke Jason hadde lyvd hvis det hadde skjedd noe med han.

Jason hadde fått meg med på skytetrening igjen. Uheldigvis så klarte jeg fortsatt ikke å treffe. "Du klarer det sikkert ikke noe bedre", sa jeg på tull. "Jeg skal vise deg, still deg foran blinken", sa han og pekte på blinken. Hva søren tenkte han på nå? "Skal du skyte meg?" spurte jeg og gikk med små skritt mot blinken. "Jeg skal ikke skyte deg, jeg skal skyte på utsiden av deg", sa han og ladet pistolen. "Det beviser jo ikke at du kan skyte bra", sa jeg selv om jeg skjønte hva han mente. "Hvis det var du som hadde skutt hadde du sikkert truffet meg 3/6 ganger. Det er ikke noe enklere å skyte på utsiden av deg  enn på innsiden hvis vi holder oss innenfor et område på veggen. Så hvis du tenker 1 meter i bredden og 1 meter og 80 centimeter i høyden så skal jeg ikke treffe deg", sa han og merket  bredden og høyden på veggen med noen teipbiter. Jeg stilte meg inni firkanten, strak i ryggen og hendene slapt ned på siden. "Jeg skal skyte 6 skudd uten å treffe deg", sa han og begynte å sikte på utsiden av meg. Plutselig kom det et skudd farende mot meg og traff rett ved siden venstrearmen min. Phu, det var nærme. Bare 5 igjen.

Så kom det andre skuddet og jeg var sikker på at han skulle treffe meg i den høyre skulderen. Etter det skøyt han i mellom beinene mine, som jeg nesten ikke hadde rom i mellom. Hvordan klarte han det? Det fjerde skuddet kom over den andre skulderen min og det femte skuddet traff ved siden av håndleddet mitt.

Det siste kom raskt mot meg. Jeg var nesten sikker på at det skulle treffe meg i panna, men det traff noe få cm over hodet. "Ser du", sa han og smilte tilfredstilt til meg. "Okey, du er helt grei", sa jeg og trakk på skulderen på tull. "Helt grei? Seriøst? Jeg er rågod", sa han og gliste. "Okey da, du er god", sa jeg og smilte til han.

Vi hadde skutt på blink hele kvelden. Klokka var over tolv på natta og Jake var ikke kommet hjem enda. Hvor er han? "Jason, seriøst, hvor er Jake?" spurte jeg seriøst. "Unnskyld, det var ikke meningen, jeg er lei for det", sa han raskt. "Hva har skjedd?" spurte jeg redd. "Scarlett, han er død. Han ble skutt", sa han og så ned i bakken. "Hva? Er han død?"