Only one of the other

En venn i nød.

*EDELS SYNSVINKEL.*

Nå var det 1 uke siden jeg og Oscar hadde blitt sammen. Ting kunne ikke bli bedre. Alt er så bra mellom oss, og alle på skolen sier at vi passer så bra sammen. Mamma og pappa er veldig glad for at jeg fikk Oscar til slutt. Leander har snakket med meg alvorlig om Oscar og i tillegg har han snakket med Oscar om ting. Det er jo egentlig bare flaut at han har snakka alvorlig med Oscar.
Jeg går ut av sengen min og ned til kjøkkenet for å finne meg noe mat. Når jeg kommer ned sitter alle der nede og venter på at jeg skal komme.
"Hva skjer?"
"Vi tenkte å spise sammen alle sammen. Men du kom jo aldri."
"Da er det jo kanskje best at dere sier ifra til meg da om at vi skal spise sammen."
"Vi sa jo ifra til deg. Sendte jo Leander inn til deg."
"Han har ikke vært inne hos meg. Men hvorfor skal vi plutselig spise sammen? Hva skjer nå?"
"Nei, vi vil at du skal snakke litt om Oscar. Fortelle oss mer om han. Vi har jo egentlig ikke fått vite så mye."
"Javell? Hva vil dere vite da?"
"Egentlig alt."
"Okei?! Han er tvilling. Har en mor og far. Han er kjempe snill og elsker meg for den jeg er. Det er ikke så mye å fortelle egentlig."
"Er han tvilling?" Var alt som kom ut av mamma.
"Ja?! Visste du ikke det?" Spørr jeg overasket.
"Nei? Hvem er han tvilling med?"
"Marina mamma."
"Er de tvillinger? Trodde Oscar var et år eldre jeg."
"Nei de er tvillinger. Eller irske tvillinger da. Marina er født i Januar 1998 og Oscar er født Februar 1997."
"Men hvorfor går Marina i klasse med dere da? Skulle ikke hun gått i en klasse under."
"Jo, men Oscar og Marina er som vanlige tvillinger så hun fikk lov til å starte tidligere på skolen."
"Åja. Men Oscar virker veldig grei da. Han virker søt." Sier mamma.
"Han er velkommen her når som helst." Sier pappa for jeg reiser meg opp for å gå.

Etter at jeg har spist frokost går jeg opp på rommet for å slappe av. Denne dagen skal brukes til serier og slappe av og nyte livet. Elsker lørdager som dette.
Etter en times tid ringer plutselig mobilen min. Jeg fisker fram mobilen fra nattbordet mitt og ser at det er Omar som ringer meg.
"Hallo?"
"Hei. Kan jeg komme til deg?"
"Jo, ja. Hvordan det?"
"Fint. Takk. Nei kan snakkes om 30 sek. Går inn døra di nå." Noe mer får jeg ikke sagt før han legger på og jeg hører ytterdøren bli lokket opp. Det er så typisk Omar å gjøre noe som det der.
Jeg går ut av rommet og bort til trappa for å rope etter Omar og si jeg er på rommet. Når han kommer opp trappa og inn på rommet ser jeg at han er stressa og urolig.
"Hva har skjedd? Slapp av."
"Noe skjedde i går."
"Hva da?"
"Jeg var jo på fest vettu."
"Du på fest? Skjer med at jeg ikke var der a?"
"Du var invitert. Men du og Oscar gadd ikke hvis du husker."
"Åja sant det."
"Men samma det. Det skjedde noe på festen skjønner du."
"Ja hva da? Brant huset ned eller?"
"Nei?!"
"Nei, men det virker sånn på utrykket i annsiktet ditt."
"Nei altså hør nå. Du vet Vilde."
"Ja hva med hu?"
"Jeg og hun liksom starta å kline i går og litt sånn vi."
"HÆ?! Why?"
"Nei. Vi var fulle begge to da også satt vi i sofaen til hu vi var hos også plutselig bare lente jeg meg fram og kyssa henne og resten av kvelden lå vi i sofaen og klina uten at noen andre så det."
"Åjda. Hu har ikke snakka med meg om det enda! Vedder på at hu sender meg melding innen 2 timer. Men hva syns du om det da?"
"Hu er jo en veldig hærlig person da. Men det er bare så mye rundt Katrine."
"Hva med hun?"
"Vi snakker fortsatt men hun snakker om at det skulle ikke sluttet slik det sluttet og alt sånn."
"Sluttet slik det sluttet? Hva mener du?"
"Lover du å ikke si det til noen? Jeg har ikke sagt dette til noen."
"Jaja lover."
"Noen uker før vi slo opp dro hu på hytta. Og hun sa hun skulle dit med familien. Men hu dro opp dit med 4 gutter og hun var den eneste jenta. Så hun løy til meg og i tillegg så kyssa hu han ene så hun var utro mot meg. Og da ble jeg irritert og jeg starta å flørte med bestevenninna til Vilde fordi jeg ville ta igjen på Katrine. Men Katrine trodde at jeg hadde gjort det lenge så hun trodde ikke på meg når jeg prøvde å forklare hva som egentlig skjedde så da slo vi opp på grunn av alt det. Og nå prøver Katrine og få meg tilbake igjen og hun angrer på alt det hun gjorde og mente sier hun."
"Takk for at du sier meg dette Omar. Men hva tenker du rundt Katrine da?"
"Jeg er 100% ferdig med henne. Jeg vil ikke gjøre noe med henne. Men føles ikke ut som om hun er ferdig med meg men jeg vet ikke hva jeg skal si for å få hun til å slutte å snakke med meg om meg og henne."
"Da syns jeg du skal si til henne at du er ferdig med henne og at du har kommet deg videre. Og du har funnet ei ny ei som du tror blir noe mellom dere og dermed vil avslutte det med Katrine her og nå. Og jeg syns du skal ringe henne nå og si det."
Omar smiler og tar opp mobilen og går ut av rommet. Når han har gått ut kaster jeg meg etter mobilen og sender melding til Vilde:
*Hvorfor har du ikke sagt at det skjedde noe med deg og Omar i går? Det er jo så søtt.*

Jeg ender opp med å være alene på rommet en god stund. Jeg sender melding til Felix og spørr hva han gjør. Men han får jeg svar av etter en stund om at han var med Oline, Karina og Hannah. Liker ikke egentlig at Felix har endt opp med sånne jenter. Jaja... Er han glad så er jeg glad.
Plutselig hører jeg mobilen vibrere og jeg blir rivd ut av mine egne tanker. Jeg fisker fram mobilen igjen og åpner opp meldingen jeg hadde fått fra Vilde.
*Unnskyld. Hadde tenkt til å si det til deg. Men glemte å si det. Men jeg vet ikke hva jeg tenker da om alt dette. Det er jo gøy og alt sånn.*
Jeg bare svarer enkelt tilbake om at dette er noe hun må finne ut av selv og at jeg støtter henne uansett hva hun gjør.
Etter litt kommer endelig Omar tilbake igjen. Jeg ser opp på han og han viser meg et helt tomt blikk han er mester på å være tom i blikket og pine andre med å ikke si noe.
"Hva skjer?" Spørr jeg spent.
"100% ferdig med Katrine. Hun ble lei seg og prøvde å finne alle slags unnskyldninger for å få oss til å bli sammen igjen. Men jeg var klar og sa det som jeg mente det."
"Gratulerer Omar."

"Snakkes etterpå?"
"Etterpå?" Spørr jeg Omar mens jeg ser han ta på seg sko og jakke.
"Ja? Skal du ikke til Oscar og Marina?"
"Har ikke hørt noe om det tror jeg!"
"Så rart. Da bør du snakke med typen din du."
"Ja det må jeg. Snakkes da."
"Snakkes."

Jeg går opp på rommet og finner mobilen min og slår inn nummeret til Oscar. Hvorfor skal de ha folk hos seg også sier han ikke ifra til meg?
"Hallo?" Sier jeg når pipetonen er over.
"Edel?"
"Ja? Hvorfor inviterer du ikke meg hjem til dere når du ber resten av folka?"
"Skulle ikke du være med Susanne i kveld?"
"Susanne?"
"Du snakka med meg i går om at du skulle møte Susanne og folk i klassen hennes."
Oh SHIT! Sant det. Det hadde jeg helt glemt. Skulle møte opp hos henne klokka 6 jeg.
Jeg så på klokka og så den var halv 6. Jeg har dårlig tid, skulle egentlig dratt hjemmefra nå jeg.
"Edel?" Spørr Oscar inn i telefonen.
"Sorry. Bare tenkte. Men ja jeg skal til Susanne. Hadde glemt det. Tusen takk for at du mindte meg på det."
"Bare hyggelig jenta mi. Og du?"
"Ja?"
"Ikke tro jeg ikke inviterer deg hit når resten av folka kommer. Du er tross alt kjærsten min. Det er en selvfølge at du kommer hvis du ikke skal noe annet."
"Tusen takk. Ble litt bekymra. Glad i deg."
"Glad i deg og Edel. Kos deg i kveld da."
"Ja takk skal gjøre det. Dere også."

*BANK BANK*
Jeg så på klokken mens jeg ventet på at noen skulle komme å åpne døren. Kvart over 6 viste klokken. Ja, jeg kom jo ikke så sent da. Bare et kvarter. Var sikkert noen som enda ikke hadde kommet.
"Hei Edel. Så fin du var." Sier Susanne når hun kommer å lukker opp.
"Tusen takk. Du også. Har alle kommet eller?"
"Nei ikke alle. Mangler Dylan og Ryan."
"Åja. Når kommer de?"
"De kommer om 5 min har de sagt."
"Åja okei."
Jeg går inn i stua og hilser på alle sammen. Jeg visste jo egentlig hvem de fleste var. Jeg hadde jo sett de på skolen. Var bare at jeg aldri hadde snakket med noen av den før.
Etter litt, hører vi igjen banking på døren.
"Endelig kommer Dylan og Ryan." Sier Susanne og går mot døren.
Dylan og Ryan? De har jeg aldri hørt om før. Hvem er de? De kan jo heller ikke være svenske med de navnene. De høres ut som er engelske. Jeg steller meg ved siden av en i klassen til Susanne og venter spent på å se hvem disse to gutta er.
Etter noen minutter kommer Susanne inn og steller seg ved siden av meg.
"Husk at du har kjærste nå!"
"HÆ? Hva mener du? Jeg vet jo veldig godt at jeg har..." Noe mer klarer jeg ikke si.
Jeg blir helt stum og ser bare rett forand meg.
"Er det? Er det? Er det?" Jeg klarer ikke forme setninger. Jeg bare står å stirrer.
"Ja det er Dylan du ser på nå. Jeg sa at du skulle huske på at du har kjærste."
"Ja... Heh... Sant det."
Jeg står å bare ser rett på Dylan uten å merke at han i det hele tatt plutselig står rett forand meg.
"Hei, jeg er Dylan."
"He... He... Hei jeg er Edel."
Ta deg sammen nå Edel. Husk at du har kjærste. Du har Oscar. Og du er glad i Oscar.
"Hyggelig å hilse på deg Edel. Veldig lyst til å bli mer kjent med deg." Sier han og blunker til meg.
Jeg klare ikke få ut noe ord. Ingen ting hjelper. Plutselig var han borte.
Ohboy Edel. Hvordan skal dette gå? Du har liksom Oscar men nå er du i samme rom med en gutt som slo pusten av deg.
Hva skal du gjøre nå?

///////////////
Kanskje litt kjedelig del. Men har sinnsykt skrivesperre nå. Men elsker å skrive for dere og takk igjen for alle kommentarer jeg får fra dere. Rundet nettop 6100 lesere alt i alt. Kunne ikke vært mer fornøyd.
Glad i dere alle sammen <3