Only one of the other

Dagen etter

"Skal du være med ned?" Spørr jeg Edel.
"Ja, jeg kommer snart."
"Husk at vi skal på senteret med gjengen i dag da."
"Hvem gjeng da?"
"Ogge, Marina, Omar, Felix."
"Bare oss?"
"Hva mener du?"
"Tenkte om de tre jentene til Felix også kommer."
"Nei, du skulle noe annet tror jeg."
"Okei"
"Blir du med ned da!"
"Ja kommer snart. Skal bare ringe Susanne først."

Jeg smilte til Edel før jeg gikk ut av rommet. Alt er så annerledes nå. Ingenting kommer til å bli som det var. Jeg og Edel har gjort det. Det er så hærlig å tenke på. Kunne ikke funnet en bedre kjærste.

Jeg går ned trappa og hører stemmer fra kjøkkenet. Jeg merker nervene komme fram. De har sikkert hørt mye. Og nå må jeg sitte her alene å forsvare meg for ting uten Edel.
"God morgen." sier jeg stille når jeg har kommet inn på kjøkkenet.
Jeg går rett til benken og smører meg mat før jeg setter meg stille ned ved siden av Marina uten å si noen ting.
"Alt bra?" Spørr mamma.
"Ja." svarer jeg kort.
Marina tar hode opp og ser mot meg. Nå kommer det. Nå har hun sittet å tenkt ut noe veldig smart noe å si.
"Du Oscar?"
"Ja?" Svarer jeg nervøs.
"Kan dere huske på til neste gang at rommet mitt er rett over gangen?"
Jeg merker jeg blir varm i hele kroppen. Jeg tar henda opp til annsiktet. Visste at Marina kom til å høre noe. Jeg sier ingen ting, bare ser ned på maten min. Hvorfor kan ikke Edel komme ned snart? Jeg trenger henne her. Jeg skal ikke gå gjennom dette alene.

*Edels synspunkt*

Oscar lukker døra bak seg og jeg er alene i rommet. Jeg tar opp mobilen og ser om jeg har fått noe meldinger. Den eneste var Susanne. Jeg finner fram nummeret hennes og ringer henne.
Pipetonen er alltid det kjedeligste. Hvorfor må den være så lang.
Jeg ser ut av vinduet og ut på sola. Så deilig å endelig få litt sol. Trenger virkelig det nå ja.
"Hallo?"
"Vekket jeg deg?"
"Neida. Justin vekka meg i sta. Vært oppe en halvtime allerede."
"Åja. Alt bra?"
"Jada, med deg å?"
"Jada. Sur for at jeg dro så tidlig fra festen i går?"
"Nei, skjønnte at du ville dra til Oscar. Snakket med Dylan btw?"
"Nei? Skulle jeg gjort det?"
"Han spurte om deg hele tiden etter at du hadde gått i går. Tror kanskje det er lurt hvis du ringer han."
"Åja. Kan sende han en melding etterpå. Men du. Vet du hva som skjedde i går når jeg gikk på bussen eller?"
"Nei? Hva?"
"Møtte Felix, Oline, Hannah og Karina."
"Og hva skjedde?"
"Nei, de skulle til Oscar de også. Så jeg dro med dem. Også snakka vi bare vanlig da. Også sier plutselig Oline og Hannah at den eneste grunnen til at Karina ble med var fordi hun liker Oscar."
"NEI? Hva sa du da?"
"Jeg sa ingen ting. Men når vi kom til Oscar og Marina så gikk je litt bak de andre og jeg så hvor stor klem Karina gav Oscar. Også når jeg kom inn kyssa jeg han skikkelig lenge. Så Karina begynte å grine."
"Hahah.. Det er morsomt."
"Hehe... Ja. Vet du hva mer som skjedde i går da?"
"Spytt ut!"
"Jeg og Oscar hadde det."
"NEI? SERIØST? WHAT? Første gang?"
"Jepp."
"Gratulerer så mye."
"Tusen takk."
"Hvordan er det nå da?"
"Går bra. Er bare redd for at Marina og foreldra hørte oss da."
"Kjenner følelsen."
"Ja, men kan vi snakkes senere? Må ned å spise frokost."
"Jaja, helt greit. Hils alle da."
"Det skal jeg gjøre. Hadet."
"Hadet."

Jeg legger på røret og går ut av sengen og går for å ta på meg noe klær. Jeg finner en bukse som er Marina sin og en genser som er Oscar sin. Sånn får jeg bare gå når jeg ikke har noen av mine egne ting her. Jaja. Får dra hjem en tur før vi drar til byen.
Jeg går rolig ned trappen for å høre om hva de snakker om på kjøkkenet. Jeg hører ingen ting. Alle er stille. Kanskje de allerede har snakket om meg og Oscar. Nei, stakkars. Da har han måttet snakke om oss helt alene. Var jo ikke det som var meningen da. Jeg skulle jo være der og forsvare oss sammen med han.

"God morgen alle sammen." Sier jeg og smiler til alle som sitter stille rundt boret.
"Så glad du var i dag da." Sier Mia.
"Er jo ikke akkurat så rart kanskje, etter hva de to gjorde i går." Sier Marina og ser på både meg og Oscar. Jeg og Oscar ser på hverandre og begge blir rød i annsiktet.
Jeg smører meg mat og går stille bort til Oscar og setter meg ned ved siden av han uten å si noen ting. Dette kan ikke bli noe kleinere. Takk og lov for at vi ikke er hjemme og at Leander sitter med oss. Han hadde spørt om så mye rart.
"Skal vi ordne oss eller?" Spørr Marina meg.
"Ja, jeg får jo ikke akkurat ordnet meg så mye da. Kan vi dra hjem en tur Oscar så jeg får skiftet og sminket meg hjemme?"
"Ja, vi kan dra med en gang så kan vi komme tilbake hit."
"Ja, gjerne."