Only one of the other

Festkvelden

"Edel? Går det bra?" Spørr Susanne meg.
"Joa går greit. Han var bare sinnsykt kjekk. Men ellers greit."
"Jeg sa at du skulle huske at du har kjærste."
"Ja, jeg vet. Jeg tenker på Oscar hele tiden. Men å bli litt kjent med Dylan gjør vel ingen ting?"
"Neinei. Men bare venner."

Jeg går inn på badet for å samle tanker litt og for å ringe Oscar. Må få høre stemmen hans. Dette er virkelig ikke bra.
Pipetonen er alltid noe jeg hater. Hvorfor kunne ikke bare folk ta telefonen med en gang den ringer?
"Hallo?" Hører jeg på andre siden av linja.
"Hei Oscar." Sier jeg stille tilbake.
"Er det noe galt?"
"Neida. Er bare at jeg kjenner ingen her. Kjenner bare Susanne. Og jeg er ikke i humør til å feste med folk jeg ikke kjenner. Er redd jeg gjør noe jeg kommer til å angre på."
"Edel?" Spørr Oscar rolig.
"Ja?"
"Er det en kjekk gutt der. Og du er redd for at du gjør noe dumt med han ikke sant?" Spørr han og ler litt.
"Ja, jo. Kanskje."
"Hvis du er glad i meg Edel, så går det bra. Jeg stoler på deg."
"Takk! Jeg er kjempe glad i deg. Kos deg videre. Ringer deg når jeg drar herfra."
"Greit. Kos deg. Glad i deg også."

Jeg ser meg i speilet før jeg går ut døren. Når jeg åpner døren skvetter jeg av personen som står utenfor.
"Beklager. Var ikke meningen å skremme deg." Sier personen og smiler.
"Det går bra. Trodde ikke at noen var her ute." Og hvertfall ikke deg tenkte jeg og så på Dylan.
"Hvem snakket du med?"
"Snakker med Oscar i klassen min."
"Åja. Så koselig da. Vil du være med ned eller?"
Hvorfor sa du ikke Edel at du snakket med kjærsten din? Istedenfor så sa du at du snakket med en i klassen. Er det mulig.
"Du? Kan jeg få telefonnummeret ditt?"
"Ehhh.. Okei?! Ja sikkert."
"Ja altså. Jeg tenkte det hadde vært koselig å bli mer kjent med deg og i tilfellet jeg glemmer det senere i kveld så spørr jeg om nummeret med en gang bare."
"Ja men det går sikkert fint det. Vet du hvor Susanne er eller?"
"Nei, er ikke sikker men samma det vel?! Kan ikke vi sette oss i sofaen og snakke da?"
"Nei, altså kompisen min vil at jeg skal komme til han så jeg tenker å dra skjønner du." Og igjen Edel er du idiot og sier at Oscar bare er en kompis.

Jeg går rundt i hele huset for å finne Susanne. Jeg klarer ikke være her. Jeg må til Oscar. Kan ikke være her på fest med en som tok pusten fra meg. Og hvis jeg drikker og blir full vet jeg at alt blir galt. Men hvorfor stoler jeg ikke nok på meg selv til å vite at jeg ikke kommer til å gjøre noe med Dylan? Elsker jeg ikke Oscar mye nok til å vite det? Kanskje jeg ikke gjør det enda. Kanskje jeg er fortsatt litt usikker på om hvor mye jeg elsker Oscar. Nei, nå må jeg dra til Oscar. Men det er ikke vits at jeg går rundt i huset her for å finne Susanne når hun ikke er noe sted å se.

Jeg går ut i gangen og finner skoa mine og setter meg ned i trappa for å ta de på. Jeg tar fram mobilen og skriver melding til Oscar om at jeg er hos han om 30 min. Jeg legger mobilen tilbake i lommen før jeg finner jakka og går mot døren.
"Skal du gå uten å si hadet til meg?" Hører jeg en bak meg.
Jeg snur meg og ser Dylan stå det og ser på meg med de vakreste brune øynene jeg noen gang har sett.
"Neida. Jeg bare fant ingen så da tenkte jeg å bare dra og sende melding til Susanne om at jeg dro."
"Skjønner. Er vel ikke på grunn av meg at du drar?"
"Neida. Jeg må bare møte Oscar. Han trengte hjelpen min."
"Ja okei. Men en liten klem før du går er vel ikke for mye å spørre om vel?"
Jeg går mot Dylan og strekker ut armene. Jeg knytter hendene rundt nakken hans og merker han tar et veldig godt grep rundt midjen min. Liker han meg? Eller er det bare meg som innbiller meg alt dette her? Men uansett om han gjør det eller ikke så spiller ikke det noen rolle, fordi du har Oscar du Edel.
"Jeg sender deg melding litt senere jeg hvis det går greit?"
"Jaja. Det skal gå fint det."
"Så bra. Snakkes da. Og igjen, takk for nummeret og for at du er villig til å bli bedre kjent med meg."
Jeg bare smiler til han før jeg snur meg og går ut døren og lukker den forsiktig bak meg.