Only one of the other

Bestemor og bestefar

Kjøreturen til bestemor og bestefar varte lenge. Hvorfor gjorde jeg dette? Hvorfor ba jeg Leander kjøre meg hit? Mamma og pappa kommer til å drepe meg for at jeg drar hit. Jeg nekter å dra tilbake igjen. Føler alle i hele Stockholm vet nå hvem jeg er siden jeg laget et sånt dram på kjøpesenteret. Hva var det jeg tenkte på? Jeg burde aldri ha dratt tilbake til senteret. Jeg skulle aldri ha forsvart Oscar slik som jeg gjorde. Hva var det jeg tenkte med? Jeg burde bare gått. Han såret meg. Han trodde på en av sine venner istedenfor den kjæresten han hadde.

"Edel?" Sier plutselig Leander stille og dunker meg forsiktig i armen. "Vi er framme."

Jeg ser ut av vinduet og ser at vi står i oppkjørselen til bestemor og bestefar. Jeg må virkelig ha vært i mine egne tanker. Har ikke lagt merke til at vi kom til Söderhamn. Tiden gikk kanskje litt fort likevel selv om jeg sa den gikk fort. Jeg har jo tross alt ikke fulgt med på veien.

"Har du tenkt til å være her?" Spør Leander meg rolig.

"Jeg må være her til ting har roet seg i Stockholm. Jeg kan ikke dra hjem nå. Jeg må få tid unna alle de der hjemme."

"Men du skjønner at jeg ikke kan være her?"

"Jeg vet jo det. Jeg har jo bestemor og bestefar. Jeg vet at de kommer til å ta vare på meg. Bare dra hjem. Jeg skal ringe mamma og si alt som har skjedd til henne så hun forstår alt."

"Hva skal du si til bestemor og bestefar?"

"Jeg sendte de melding når vi dro hjemmefra så de vet at jeg kommer. Jeg sa bare at jeg skal forklare alt når jeg kommer."

"Åja okei. Hva vil du jeg skal si til mamma og pappa da?"

"Bare si at jeg blir her noen dager. Jeg ringer mamma etterpå jeg."

"Okei. Hadet da. Glad i deg."

"Glad i deg også."

Jeg går inn døra til bestemor og bestefar og setter fra meg alle tingene. Det høres ut som det er veldig stille i huset. Har de i det hele tatt hørt at jeg har kommet?
Jeg gikk mot stua og hørte plutselig et dunk inne fra stua. Jeg løp inn dit og stoppet i åpningen til rommet og så rett på bestemor og bestefar som skvatt til når de så meg stå i åpningen.

"EDEL! ååå jenta mi. Er alt bra med deg?"

Plutselig merket jeg øynene startet å bli våte og jeg merket tårene begynte å strømme nedover kinnet mitt.

"Nei men jenta mi da. Alt kommer til å ordne seg. Sett deg ned her nå så skal vi snakke om alt sammen." Sier bestefar til meg og gir meg en klem før han leder meg bort til soffaen.

"Fortell oss alt som har skjedd nå."

"Lang historie kort. Jeg og Oscar ble sammen. Dere husker jeg har snakket om han til dere i sommer. Vi to ble sammen. Alt var perfekt helt til Felix sa til Oscar at jeg liksom likte en annen noe jeg ikke gjør. Og Oscar slo opp med meg. Og i dag havnet han i slåsskamp med han jeg liksom liker og ble tatt av vakter på senteret og han måtte ha meg der for å bli løslatt. Så jeg kom men da trodde han at alt var perfekt igjen når jeg kom dit. Så jeg ble sur og ba Leander kjøre meg hit fordi jeg orker ikke være i Stockholm nå. Jeg må vekk fra den byen til alt har roet seg."

"Du lille jenta mi. Du kan være her så lenge du vil. Alt skal ordne seg. Og jeg syns Oscar er en stor idiot som ikke ser hvor mye du elsker han. Han er virkelig ikke verdt din tid hvis han ikke beviser at han elsker deg like mye."

"Tusen takk bestemor og bestefar. Jeg elsker dere. Men jeg tror jeg skal gå å legge meg nå. Er sliten etter alt som har skjedd i dag og etter reisen opp hit. Håper det er greit."

"Jaja. Vi har redd opp sengen på rommet ditt oppe vi. Er bare å legge seg. Vi snakkes i morgen jenta mi. Glad i deg." sier bestefar og kommer for å gi meg en klem.

"Glad i dere også." sier jeg før jeg går opp trappen og inn på rommet mitt.

Jeg kler av meg og går opp i sengen og pakker meg inn før jeg legger meg ned for å se ut i rommet. Alt er som jeg husker det. Føler meg så trygg hos bestemor og bestefar. Alt er så koselig og stille og ikke noe biler hele tiden som kjører forbi eller tuting eller mennesker som går. Alt er så fredelig og stille.
Jeg tar opp mobilen for å se om noe nytt har skjedd og jeg ser at keg har fått masse nye meldinger. Ene var fra mamma som lurer på hva som skjer.

Jeg sender mamma en melding tilbake og sier hva som skjer og hvor jeg er bare for å roe henne ned. Når jeg har sendt henne meldingen tar jeg fram de andre meldingene og leser gjennom dem. Ingen er spesielt viktige meldinger untatt den ene meldingen som blikket mitt fester seg på.

*Hei Edel. Jeg aner ikke hvor i landet du er nå. Hadde ikke forundret meg om du har dratt vekk og ikke sagt til noen hvor du har dratt. Jeg vil bare beklage for alt trøbbel jeg har fått deg med på. Var ikke meningen at jeg skulle lage så mye trøbbel for dere. Du er en nydelig jente som jeg skulle ønske at jeg kunne kalle min. Men jeg merker at du elsker Oscar. Du elsker han og han elsker deg. Jeg ser hvor glad dere er i hverandre og hvor mye dere passer sammen. Skulle ønske du hadde den samme gløden når du så på meg som du har når du så på han. Men det får jeg desverre aldri oppleve. Jeg vil bare si tusen takk for at jeg ble kjent med deg. Men nå skal jeg la deg være i fred. Takk for alt og lykke til med Oscar. Håper dere finner tilbake til hverandre. - Dylan*

///////////////
Heisann folkens. Som noen av dere sikkert har lagt merke til har jeg byttet navn på historien. ^^
Grunnen til at jeg gjorde det kan dere lese om på instagram profilen som jeg har laget til denne historien: @OOFTO_fanfic
Love yah <3