Only one of the other

Sviktet

Neste morgen våkner jeg til den forferdelige alarmen som skal gå av. Jeg tar opp mobilen og skrur av klokka før jeg snur meg for å sove videre. Vet jeg ikke skal gjøre det siden det er skole men det er så tidlig å stå opp. Mia kan vekke meg hu. Orker ikke stå opp nå. Ser ikke ut som Marina gidder å stå opp heller så da gidder ikke jeg det.

Etter noen minutter banker det på døren og Mia kommer inn og lokker opp gardinene slik at solen stikker inn. Hva skjer med at det plutselig er så lyst ute klokka 7 om morgenen. Det er ikke vanlig, det skal være mørkt om morgenen. Det skal ikke se ut som om at det er midt på dagen.
"Nå må dere stå opp jenter. Det er en halvtime til dere må gå."
Jeg og Marina gir bare et grynt tilbake. Ingen av oss orker noen ting. Er ikke klar for skolen i dag. Vil ikke på skolen, vil ikke gå det blandt folk jeg ikke er glad i. Og liker ikke gå der når de 3 jentene fra vg1 er inne hos oss hele tia. Jeg husker aldri navnet på den uansett. Ingen i klassen untatt Felix som husker navnet dems. Alle bare kaller dem: hu med bryna, hu brune og hu blonde. Da er det enkelt å huske hvem de er.
"MARINA, EDEL. STÅ OPP." Roper Johan opp til oss.
"JADA!!! Slutt å mas." Roper Marina ned igjen.

30 minutter etter står jeg og Marina i gangen og venter på at Oscar skal bli ferdig.
"Dette skjer hver gang. Alle maser på om at jeg må bli ferdig også ender alltid jeg opp med å måtte vente på folk." Sier Marina til meg.
"Det går nok bra."
Noen minutter etter kommer endelig Oscar ut i gangen og tar på jakke og sko før vi alle går ut og går mot bussen. Vi merker at vi har veldig god tid siden vi ikke rekker den første bussen vi hadde tenkt til å ta.
"Vet dere hva." sier plutselig Oscar.
"Nei, hva?"
"Dere vet de tre jentene som alltid er nede hos oss i friminuttene?"
"Ja?"
"Felix liker hu ene av de."
"Seriøst? Hvem av dem da?"
"Hu med bryna."
"What? Trodde kanskje det var hu blonde jeg. Hu med bryna virker ikke som noen Felix kunne starta å like."
"Nei, veit. Men hu har kjærste da."
"Ohhh...." sier jeg og Marina i kor.
"Ja, men får se hva som skjer. Kan hende Felix klarer å rette på det."
"Ja, kanskje det. Felix får til alt han vil."
"Helt riktig."

Vi kommer inn på skolen og alle begynner å spørre hvor jeg og Oscar ble av på fredag. Folk hadde altså lagt merke til at vi hadde dratt ja. Både jeg og Oscar svarer det samme om at vi ikke ville være der når jeg og han var de eneste som var edru. Timen starter og alt er som normalt igjen. Er jo greit å starte på skolen igjen etter ferien da. Mamma og pappa kom hjem igjen, de drar om 1 uke igjen da men.

"Går det bra?" Spørr Omar.
"Jaja. Går greit. Tror jeg."
"Ser ikke ut som det går så bra."
"Er jo bare rart å gå i klasse med Oscar. Det er alt. Og at jeg må klare å komme meg over han."
"Du klarer det. Vi finner deg en ny en som er mye bedre enn han."
"Gjør vel det. Takk for at dere støtter meg såppas mye."

Hjemme. Deilig å endelig få kommet hjem. Har jo ikke vært hjemme på en uke.
"Edel?" Roper mamma til meg når jeg kommer inn døra.
"Ja?"
"Kan du komme hit? Må snakke litt." Akkurat dette jeg tenkte kom til å skje. Nå har de funnet ut hva jeg prøvde på og nå kommer de til å nekte å dra. Jeg går inn i stua og setter meg i sofaen ved siden av mamma.
"Marina snakket med meg på butikken i sta."
"Mhm?!"
"Hun sa du hadde sovet hos dem hele uken. Hva skjedde?"
"Oscar ville jeg skulle sove der så da gjorde jeg det, så slapp jeg å være alene."
"Var det alt som skjedde?"
"Jepp."
"Marina sa noe om at du gjorde no så Oscar kom å så det."
"Er det mulig." Merker jeg blir sint inni meg. Marina skal jo ikke akkurat si at jeg gjorde det jeg gjorde da.
"Jeg holdt på å kutte meg, men Oscar kom inn før jeg fikk gjort det og han sov her den natten så sov jeg hos dem resten."
"Edel. Hvorfor gjorde du det?"
"Jeg vil ikke snakke om det. Det får bare være det samme."
"Edel. Jeg vil vite hva som skjedde. Jeg bryr meg om deg."
"Hvis du bryr deg om meg så lar du være å spørre. Jeg sa jeg ikke vil snakke om det, da vil jeg ikke snakke om det." Sier jeg irritert før jeg løper opp på rommet.
Jeg finner fram mobilen og skriver melding til Marina:
*Takk for at du sa til mamma hva jeg holdt på å gjøre. Fint at jeg kan stole på deg da.*

Jeg løper ned trappa og ut av huset. Jeg løper til bussen og tar den første bussen jeg ser. Heldigvis er det den bussen jeg ville ta for å komme meg til det vannet der jeg og Oscar satt den gangen. Jeg tar opp mobilen og sender melding til Ogge og spørr om han kan komme.
Er det noen jeg virkelig stolte på så var det Marina. Hvordan kunne hun snakke med Mamma om hva jeg gjorde? Er det noe mødre virkelig ikke vil vite så er det at barna dems kanskje driver med selvskading. Skulle jeg liksom gått til Mia da og sagt at Marina gav bort jomfrudommen sin til Ogge. Tror ikke hun hadde likt det selv.
"Edel?" Hører jeg en person si forsiktig bak meg.
Jeg snur meg og ser Ogge stå bak meg.
"Hei. Bare kom hit du." sier jeg, og han kommer å setter seg ved siden av meg.
"Hva er galt?"
"Alt. Vet ikke hva jeg skal gjøre med noe."
"Tenker du på alt rundt Ogge?"
"Ja, det også. Men Marina møtte mamma på butikken i dag, og hu sa til mamma hva jeg holdt på å gjøre kvelden på fredag."
"Hva er så farlig med det?"
"Ingen mødre vil høre at dattera holder på å starte med selvskading Ogge."
"Ohh.. Det er kanskje sant det. Har du snakket med Marina om det da?"
"Nei, jeg bare sendte henne en melding og skrev takk for at jeg kunne stole på henne."
"Du mente det ironisk ikke sant?"
"Ja selvfølgelig."
"Har du fått noe svar da?"
Jeg tar opp mobilen og ser om jeg har fått svar. Jeg åpner meldinger og ser at jeg har fått meldig av Marina:
*Jeg mente ikke å si det. Det bare datt ut av meg. Undskyld.*
"Hmm... Det er nok sant at hun ikke mente det hun sa."
"Ja det er det sikkert. Men hun kan jo tenke over litt da. Skal jeg liksom si til en person at du og hu hadde sex og etterpå bare si 'ups sorry det bare datt ut av meg.'"
"Nei jeg håper da virkelig ikke at du gjør det."
"Nei, jeg har jo ikke tenkt til det da."
"Bra. Men jeg tror det er lurt av deg å snakke med Marina om alt. Kan hende hun ikke mente noe av det hu sa."
"Ja, kanskje det. Kan du være med meg til Marina?"

Turen til Marina er plutselig kjempe lang, og jeg tenker alt mulig rart. Tenker om jeg er sur på Marina, skuffa. Hvordan jeg skal forholde meg nå når jeg er hos dem. Syns alt er så rart etter at Oscar sa han ikke ville ha meg. Han sa jo etterpå at han vil være singel og ikke har tid til å ha noen akkurat nå. Høres jo egentlig ut som om at han kanskje kan bli min etterhvert. Nei jeg vet ikke jeg. Dette er vanskelig.
"Edel?" Sier Ogge og prikker meg på skulderen.
"Ja?"
"Vi er her."
"Ohh..."
Jeg går av mopeden til Ogge og går mor døra. Jeg merker at pulsen stiger noe veldig jo nærmere døra jeg kommer. Jeg tar i dørhåndtaket når jeg er ved inngangsdøren og åpner den.
"Hallo?" Roper jeg inn i huset.
Jeg hører noen skritt komme fra stua, og plutselig ser jeg en jente med langt blondt hår, blå øyne, perfekt kropp.
Oscar kommer mot meg å gir meg en klem.
"Oscar? Hvem er det?" Hvisker jeg til Oscar.
"Hei, jeg er Lene," Sier jenta og strekker fram hånda for å håndhilse.
Jeg ser bare rett på henne og fryser fast.

/////////////////////////
Husker dere hvem Lene er?
Hvertfall er en del til. Sorry hvis det tar litt tid før jeg får lagt ut ny del, men har problemer med skrivesperre. Men jeg prøver å skrive så ofte som jeg kan.
Glad i dere alle <3 og takk igjen for alle dere som leser.