Only one of the other

Hvorfor skal alt være så vanskelig?

Oscar og jeg går fra hverandre etter kysset og jeg ser alle sammen stå litt bak oss. Til og med Martha og Magnus står å ser på oss.
Jeg ser Oscar dypt inn i øynene og prøver å finne på noe å si. Jeg er helt tom for ord. Er ingen ting jeg kan tenke meg at jeg kan si.
"Oscar, jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg skjønner ingen ting. Hvorfor gjorde du det nå?"
"Jeg tror jeg angrer veldig på valget jeg tok når jeg fikk vite hva du følte ovenfor meg. Etter den dagen jeg fant deg hjemme alene og jeg reddet deg innså jeg hvor mye du betyr for meg, og hva jeg kunne ha mistet hvis jeg ikke hadde kommet dit. Jeg elsker deg Edel og jeg angrer på det jeg gjorde."
"Det betyr mye at du sier det Oscar. Men jeg er redd følelsene dine leker med deg. Jeg er redd du egentlig ikke mener det men at du vil gjøre meg glad og dermed tror selv at du har følelser for meg alikevell. Du vet hvor mye jeg liker deg og hva slags følelser jeg har og hvor mye jeg vil at du skal bli min. Men jeg er redd for at dine følelser leker med deg." Jeg merker tårene komme fram og jeg ser Oscar også stå med tårer i øynene. Dette er nesten det værste jeg har vært med på. Dette er faktisk værre enn da jeg fikk vite at Oscar ikke likte meg etter den festen.
"Edel. Vær så snill å gi meg en sjanse. Jeg skal bevise det for deg at følelsene ikke leker med meg. Vær så snill."
"Jeg vet ikke Oscar." Jeg tar på meg jakken og skoa før jeg går mot døra. Jeg snur meg mot alle sammen og ser Oscar stå der med hendene knyttet sammen og tårer i øynene. Jeg åpner døren og går ut. Jeg snur meg en siste gang og ser på de andre.
"Unnskyld Oscar." er det siste jeg sier før jeg lokker døra etter meg og begynner å løpe hjem.

*OSCARS SYNSVINKEL*

Døren ble lukket og jeg sto igjen i gangen. Jeg var helt tom. Hva hadde nettop skjedd? Den jenta jeg brydde meg mest om her i verden avslo meg nettop. Nå skjønner jeg hvordan hun hadde det den dagen etter festen. Jeg er ikke vandt til dette, jeg har bare hatt 1 kjærste i hele mitt liv og der var det jeg som slo opp med henne. Jeg har aldri hatt kjærlighetssorg før. Og jeg vet at følelsene mine ikke leker med meg. Jeg skjønner hun blir redd når den forje hun var sammen med bare lekte med følelsene hennes. Men fortsatt er det forferdelig når hun ikke tror på meg om at jeg faktisk liker henne. Jeg står bare å ser på døra før jeg merker noen hender komme rundt magen min. Jeg snur meg og ser Marina stå der med tårer i øya selv.
"Oacar. Alt ordner seg for snille brødre og gutter. Du vet det. Jeg er kjempe glad i deg. Og jeg vet at Edel er bare veldig forvirret nå med alt som skjer om at du avslo henne første gang og plutselig at Lene kommer."
"Ja, jeg vet. Men det var jo Lene som ville komme. Kunne jo ikke sagt nei heller." Sier jeg trist.
"Nei. Jeg skjønner du ikke ville det. Du vil aldri si nei til noen. Men akkurat nå i denne tiden hadde det kanskje vært best om hun ikke hadde kommet men det er jo for sent nå."
"Jo, ja. Er det virkelig det?"
"Hva mener du?"
Jeg sier ikke no mer. Jeg bare snur meg og tar på jakke og sko før jeg går mot døren.
"Jeg må bare gjøre noe. Jeg kommer tilbake snart."

Jeg tar opp mobilen og finner fram nummeret til Lene. Jeg trykker på ring og hører på pipetonen. Det er de værste sekundene i mitt liv. Etter noen sekunder slutter pipetonen og det blir stille på andre siden noen få sekunder før jeg hører et hallo!
"Hallo?" Sier jeg.
"Oscar?"
"Hei Lene."
"Er det noe galt?"
"Ja, det er det. Hvor er du?"
"Jeg er hjemme hos deg."
"Trodde du var på senteret jeg."
"Nei kom hjem for noen minutter siden. Møtte Edel på veien også"
"Å... Fortalte hun noe?"
"Ja egentlig. Jeg forstår alt Oscar. Og jeg skjønner at du da ikke har følelser for meg."
"Hø? Vent litt nå! Har du følelser for meg?"
"Ja, det har jeg hatt helt siden vi var i syden. Du er en hærlig person Oscar og alt med deg er så bra. Og jeg tenkte at jeg ville komme til deg for å prøve å få deg. Men har jo skjønt nå at jeg ikke akkurat kom på riktig tid."
"Lene. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Men jeg har alltid bare sett på deg som en venn. Jeg har alltid tenkt at Norge og Sverige er for langt fra hverandre. Selv om de er naboland. Du er en herlig person selv. Og du er pen og er mye positivt med deg. Men jeg klarer ikke føle noe annet for deg enn bare venner. Og jeg vil veldig gjerne fortsette å være venner. Jeg vet at det alltid er umulig å forbli det men kan vi prøve?"
"Jeg tror jeg bare pakker sammen å drar hjem Oscar. Jeg vet ikke hva jeg skal si og jeg trenger en del tid for å tenke."
"Okei. Jeg vil veldig gjerne si ha det til deg før du drar hjem."
"Tror ikke det er lurt Oscar. Vil ikke se deg akkurat nå. Vi snakkes." Tilbake til pipetonen. Jeg trykker på avslutt og legger mobilen i lomma igjen.