Only one of the other

Pappa

Guttene er ferdig med å synge og alle i kantina klapper og jubler. Jeg snur meg til Marina og vi gir hverandre en klem. Guttene går av scenen og jeg reiser meg opp og løper bort til Oscar.
"Det der er noe av det beste jeg noen gang har hørt." Sier jeg og tårer strømmer ned.
Oscar gir meg et lite kyss før jeg går og gir de andre en klem.

Vi går alle sammen ut i gangen og bort til skapene våre for å finne bøker til timen. Guttene blir stoppet hele tiden av folk som sier de var flinke. Jeg klarer ikke slutte å smile av å se hvor mye guttene liker dette. De elsker å synge for andre og de elsker å få høre at de er flinke.

Skoledagen går fort over og vi alle begynner å gå mot bussen.

"Skal vi alle finne på noe i dag?"  Spørr Ogge.

"Jeg skal være med Oline desverre men dere andre kan finne på noe." Sier Felix.

"Kult da." Sier jeg med en spydig tone.

"Hold kjeft Edel." Sier Felix tilbake spydig.

"Jeg kan heller ikke. Skal noe greier med mamma." Sier Omar og ser mot bakken.

Jeg ser mot Omar og begynner å le.
"Hvorfor ler du?" Spørr Oscar forvirra.

Jeg ser mot Omar og han gir meg et stygt blikk.

"Det er ikke noe." Sier jeg og ser mot Omar.

"Men du og Edel da? Vil dere være med oss to?" Spørr Ogge Oscar.

"Jeg vil veldig gjerne. Men vi skal ikke dra hjem til meg og Marina da?" Sier Oscar.

"Jo det kan vi godt." Sier Ogge.

Vi sier ha det til Omar og Felix før vi går til bussen og setter oss på bussen. Jeg tar fram mobilen og tar fram meldinger.

*Være med moren din du liksom. Hva skal du?* skriver jeg og sender til Omar.

Jeg tar fram ørepropper og setter dem i øra og setter på musikk på full lyd. Jeg orker virkelig ikke å snakke med noen nå. Hvorfor sa jeg ja til å være med hjem til Oscar. Jeg vil egentlig hjem til meg selv og gjemme meg. Jeg føler meg helt forferdelig. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjør det. Alt er bra igjen. Men av en eller annen grund føler jeg at noe er galt. Jeg blir slått ut av tankene mine av mobilen som starter å vibrere. Jeg tar den opp og ser at det er noen som ringer meg.

"Hallo?" Sier jeg inn i mobilen.

"Hej, det er Anette."

"Åå. Hei Anette." Sier jeg tilbake. Anette er ei av mine venner fra skolen. Jeg har kjent henne i 4 år.

"Hva gjør du?"

"Jeg sitter på bussen. Hva gjør du?"

"Er på vei til byen."

"Åja hva skal du der?"

"Var derfor jeg ringte deg. Jeg skal møte noen der."

"Ååå?! Hvem da?" Spørr jeg spent.

"Lover du å ikke si det til noen?"

"Ja, selfølgelig."

"Jeg skal møte Omar."

"What? Awwww. Så søtt." Sier jeg glad.

"Ja.!"

"Jeg må egentlig si deg noe om dette. Men er med de andre så jeg kan ikke si det uten at de skjønner hva jeg mener så kan jeg sende deg en melding istedenfor?" Sier jeg, og ser de andre sitter å stirrer på meg.

"Jaja. Selfølgelig. Snx på melding da."

"Greit." Sier jeg og legger på.

Jeg tar fram meldingene og skriver melding til henne om at Omar sa han skulle noe med moren sin men at jeg skjønte han skulle noe annet. Og at det var kjempe søtt at de skulle møtes.