Only one of the other

Kvalitetstid

*OG'S POW*
Hvor er det blitt av Edel? Hvorfor bare gikk hun? Hun pleier aldri å gå uten å si hvor hun blir av. Var det noe jeg gjorde? Det er så mange tanker som går gjennom hode mitt. Jeg var kanskje litt hard mot henne i sta når jeg sa jeg aldri kom til å stole på henne igjen. Var jo ikke det jeg mente når jeg sa det jeg sa, jeg sa det jo bare fordi hun sa det videre til Omar, noe hun ikke skulle gjort. Men jeg kommer jo til å stole på henne, de andre hadde fått vite det en eller annen gang uansett. Men hvor hun er blitt av aner jeg ikke. Vet liksom ikke hva som har skjedd. Håper ikke hun er blitt kidnappet eller noe, hun pleier jo aldri som sagt å bare gå uten å si noe.
*Har du fått tak i Edel?* sender jeg melding til Marina om.
*Nei, ikke enda. Er ute å leter etter henne nå.*
*Ok, skal lete selv.*
*Gjør det. Hold meg oppdatert.*
*Det skal jeg Marina.*

*EDEL'S POW*
Jeg må vekk. Kan ikke være her, jeg må bort. Klarer ikke. OG ble sint, har aldri sett han så sint før, jeg må bare komme meg vekk fra dem. Jeg aner ikke hvor jeg går, men jeg må bare gå. Jeg må bort, vil ikke snakke med noen, ingen som skal vite hvor jeg er. Omar og OG la ikke merke til at jeg gikk av bussen en gang, de har sikkert ikke merka at jeg har gått av. Marina og Oscar finner ut snart at jeg ikke har kommet, men samma det, de får bare lete. Jeg aner ikke selv nå en gang hvor jeg er.
Jeg tar opp mobilen min og ser at Omar har prøvd å ringe meg. Han har sendt melding også om hvor jeg ble av, jeg bare ignorerer meldingen.
Litt senere kommer det inn en melding av Marina om hvor jeg er blitt av. Jeg gidder ikke svare henne heller, jeg orker ikke dra til dem, selv om jeg skulle dit for Oscar. Men jeg klarer ikke dette nå. Jeg vil ikke ha noe med de å gjøre, selv om OG er grunnen til dette merker jeg at jeg ikke kan ha noe med de andre å gjøre. Jeg klarer ikke å ikke si noe til de andre om Synne og Emilie. Jeg vil at de andre skal få vite hva OG gjør.

Jeg finner meg et vann langt vekk. Jeg vet ikke en gang hvor jeg er så hvordan jeg skal forklare hvor vannet er, er totalt umulig. Jeg setter meg ned ved en stein i nærheten og bare ser utover vannet. Alt er så stille rundt meg, det er deilig å endelig få føle stillheten. Slippe å ha mas fra byen og slippe å ha noen mennesker rundt meg. Jeg tar opp mobilen og setter på musikk. I det jeg setter på musikk får jeg en melding.
*Hei Edel. Alt bra med deg? Jeg står noen meter bak deg, bak en busk. Hvis du vil jeg skal komme fram ta hånden opp. Og hvis du ikke vil jeg skal komme så ikke gjør noe. Jeg vil bare at alt skal være bra med deg og at ingen ting galt har skjedd. Glad for at jeg fant deg så jeg kan si ifra til de andre at du er trygg.
- Oscar<3*
Awwwww. Det er den søteste meldingen jeg noen gang har fått. Jeg tar opp hånden for å vise at han kan komme. Jeg snur meg rundt og ser etter han. Bak en busk langt borte ser jeg en gutt komme mot meg. Jeg løper bort til Oscar og løper inn i armene hans. Hvis det hadde vært noen av de andre som hadde funnet meg hadde jeg nok ikke fått latt de komme. Men jeg tenker at kanskje Oscar klarer å få meg i bedre humør. Jeg vil ikke slippe taket på han, alt med klemmene hans gjør at hele hjerte mitt stopper og jeg klarer ikke gjøre noen ting. Alt rundt meg stopper opp. Jeg merker at tårene strømmer ned på kinnet mitt og jeg hører Oscar si rolig hysj til meg og sier at alt blir bra, og kysse meg på hode.
"Det går bra Edel."
"Nei, det gjør ikke det. OG er sur på meg, og jeg føler at jeg ikke kan være med dere for jeg klarer ikke holde på noe hemmelig i det hele tatt. Og jeg hadde klart å sagt det til dere helt sikkert og dere ville ikke vært sammen med meg for dere hadde ikke stolt på meg."
"Edel slapp av! OG fortalte oss i sta hva som hadde skjedd. Vi vet alt nå, Felix vet det også."
"Hva sa han da?"
"Han snakket med Synne og sa han ikke kunne være med henne lenger, han slo opp med hu og avsluttet deg."
"OG da?"
"Han har snakket med Synne. sagt de ikke kan gjøre noe. Avsluttet det. Han gikk til Emilie også og snakket med henne og fortalte henne alt. Hun sa det var greit at de fortsatte hvis det var noe OG ønsket. Så de er fortsatt sammen."
"Great...... Håper ikke hu må være noe med oss. Jeg hater henne, og kommer alltid til å gjøre det. Dere kan ikke tvinge meg til å være hyggelig mot henne."
"Nei, det trenger du ikke. Jeg liker henne ikke selv så det går helt fint."
"Gjør du ikke?"
"Nei, hu er alt for frampå og tror hu kan få hvem som helst. Og hu er ikke no særlig fin heller."
"Helt enig. Bra jeg ikke er den eneste som føler det sånn."
"Nei, det er det virkelig ikke. Men du? Gjør det noe om jeg sender melding til de andre og sier jeg fant deg? Jeg sier ikke hvor vi er eller hvor jeg fant deg for vi kan være alene en stund til. Men bare så de andre slipper å lete etter deg."
"Ja, det kan du gjøre. Takk for at du fant meg og for at du gidder å være her med meg."
"Du, bare hyggelig Edel. Jeg bryr meg om deg, og jeg er glad i deg. Husk det!"
"Skal huske på det Oscar."
"Bra. Men skal vi sette oss på stenen der borte som du satt på?"
"Ja, det kan vi."

Vi setter oss på stenen og jeg får sitte i armkroken til Oscar. Ting kan ikke bli noe bedre nå. At han gidder å bruke tid på meg i det hele tatt er helt fantastisk. Hvorfor kan han ikke bare bli min? Alt hadde vært så mye bedre hvis han hadde vært min. Hater Friendzone.
"Hva tenker du på?" Spørr Oscar plutselig.
"Nei, egentlig ingen ting. Bare tenker på litt forskjellig."
"Som for eksempel?"
"Nei, bare en jeg syns er kjekk."
"Hvem da?"
"Nei, det sier jeg ikke."
"Why? Vi er bestevenner jo."
Akkurat derfor jeg ikke sier det til deg da vettu, er alt jeg tenker.
"Ja vi er det. Men er bare Marina og Omar som vet det."
"Hmmm..... Jaja, er det noen av oss gutta?"
"Kanskje. Noe mer sier jeg ikke."
"Greit da...."
"Haha. Jeg er glad i deg jeg Oscar."
"Jeg er glad i deg også Edel. Men skal vi gå tilbake igjen eller?"
"Ja vi kan vel gjøre det. Dra hjem til dere da eller?"
"Ja. Det høres bra ut."

Dette er for vanskelig. Jeg klarer ikke holde meg lenger. Jeg klarer ikke denne FriendZonen. Jeg må ut av den. Oscar må få vite hva jeg tenker om han. Men jeg klarer ikke si det til han. Jeg må snakke med Marina.

Etter en stund kom vi endelig hjem til Marina og Oscar. Den første vi møter i døren er moren dems som spørr om alt er bra. Vi sier at alt er helt topp, vi bare gikk en tur for å klarne tankene litt.
Vi gikk opp til de andre som satt å så på film. Når jeg og Oscar kommer ikk døren hopper OG opp av soffaen og løper til meg og gir meg en stor klem. Han sier undskyld for alt han gjorde og at han ikke mente noe av det han sa til meg.
Etter OG kommer Felix bort og gir meg en stor klem og sier takk. Han ble glad for at jeg sa ifra om alt så ikke han fortsatte å være med Synne. Han kunne ikke være sur på OG for det som skjedde, men han klarte heller ikke å fortsette å være med Synne.
Marina kommer og gir meg en stor klem. Når vi slipper taket ser jeg henne dypt inn i øynene og sier:
"Vi må si til Oscar hva jeg føler. Jeg orker ikke holde det skjult lenger."
"Okei, vi kan finne ut hvordan vi skal gjøre det."
"HEI folkens. Vi er invitert på fest neste helg hos Anton." Roper plutselig Omar til oss.
"Å så kult. Det blir gøy. Der kan det skje mye rart." Sier Marina og ser på meg med et tankefult smil.

////////
Heyhey. Jeg klarer ikke å få lagt ut deler hver søndag. Så jeg legger ut endten hver mandag eller hver tirsdag. Det skjer mye rundt meg nå som gjør at jeg ikke alltid får oppdatert til riktig tid. Men dere får oppdateringer selfølgelig så fort mulig i historien.
Jeg har over 800 lesere :D tusen takk! Setter pris på alle kommentarer og lesere. Dere er best.